3 Grunnleggende
valgsituasjoner

Innledning

I dette kapitlet skal vi ta for oss det vi har valgt å definere som «grunnleggende valgsituasjoner».

Dette er situasjoner som kjennetegnes for det første ved at det enten er individuelle satsinger eller at det er to spillere som samarbeider, og for det andre at det i så fall er snakk om samspill mellom to spillere i samme område av banen.

Typiske eksempler på slike samarbeid vil være en bakspiller og en kantspiller på samme side, en bakspiller og en linjespiller som befinner seg i samme sektor osv. De grunnleggende valgsituasjonene skiller seg også fra de mer komplekse situasjonene vi kommer inn på i kapittel 4 ved at de i sin natur er mer oversiktlige, i mange tilfeller lettere å kategorisere og mer repeterende og dermed gjenkjennelige. I de grunnleggende valgsituasjoner snakker vi gjerne også om at vi har 2-3 alternativ som vi reelt sett vurderer.

Kjennetegn grunnleggende valgsituasjoner

1. Situasjoner hvor vi opplever at spilleren velger mellom 2-3 reelle alternativ.
2. Samarbeid foregår primært mellom to spillere.
3. Samarbeid foregår mellom spillere som befinner seg i samme område av banen (f.eks. en midtre bakspiller og en linjespiller plassert sentralt i banen).

Eksempel 1: Grunnleggende valgsituasjon

Bakspiller kommer i en klassisk situasjon to mot en. Må velge mellom egen sjanse og å spille kanten.

Bakspiller
har ballen

Spille
kant?

Egen
sjanse?

I klippet nedenfor kan du se hva som skjer:

Denne situasjonen er et godt bilde på en helt avgjørende faktor når det gjelder gode valgferdigheter: Den som klarer å ta valget «sist» kommer veldig ofte til å vinne situasjonen. Eller den som kan vente lengst med å avsløre sitt valg. Særlig viktige blir dette prinsippet i grunnleggende «enten-eller- situasjoner». eksempelet ser vi tydelig hvordan forsvarsspilleren gjør sitt valg først – og tetter hullet. Når bakspilleren så ikke har bestemt seg enda gir det mulighet for å spille den avgjørende pasningen til kantspilleren.

Eksempel 2: Grunnleggende valgsituasjon

Bakspiller oppfatter at det finns mulighet i spill en mot en, mot ensom forsvarsspiller. Vinner nærkampen.

Bakspiller
mottar ballen

Bakspiller
oppfatter mulighet
for én mot én

I klippet nedenfor kan du se hva som skjer:

Spillsituasjon

I grunnleggende valgsituasjoner er spillsituasjonen enten «individuell» (spill en mot en) eller et samarbeid mellom to spillere.

I de aller fleste tilfeller har en eller flere medspillere gjort et forarbeid og tatt gode valg som bidrar til å skape en mulighet en mot en. Det kan eksempelvis være å utnytte tid og/eller rom til å skape forutsetninger for en mot en-situasjonen som til slutt oppstår.

• Nærspill/duellspill en mot en handler om individuelle, taktiske handlinger som gjennomføres med de tekniske verktøyene som spilleren innehar. Jo større teknisk register, jo flere muligheter.
  • Spilleren oppfatter at det er en mulighet eller ubalanse i forsvaret. Det kan skje intuitivt eller som et resultat av en observasjon i tidligere situasjoner.
  • Først må spilleren ta en beslutning om å utnytte muligheten eller ikke.
  • Når valget om å utnytte muligheten er tatt, er neste vurdering å velge rett teknikk for å vinne duellen (f.eks.: skyte eller gå på gjennombrudd, gå til høyre eller venstre, finne rett avstand osv.)
• Samarbeid i spill to mot to.
  • Faste, gjentagende situasjoner (f.eks. en bakspiller bredt i banen med mulighet til å spille ut til kant eller gå på gjennombrudd).
  • Valget består typisk av:
    1. Egen mulighet
    2. Samspill (innspill til linje, utspill til kant, oppspill av en annen bakspiller)
    3. Å spille ballen videre uten å forsøke å «avgjøre» angrepet, med en tanke om hvordan man kan skape best mulig forutsetninger for sine medspillere.

Ved bruk av bilder og videoklipp fra internasjonal topphåndball, vil vi vise eksempler på ulike typer grunnleggende valgsituasjoner og trekke frem viktige poeng i utvikling av valgferdigheter.

Nederst i kapitlet presenterer vi en øvelsesbank. Øvelsene har som hensikt å utvikle bedre valgspillere, og vi ønsker først og fremst å gi ideer til treningsmetodikk. Målet er å gi deg forslag til måter du kan designe gode øvelser for valgferdigheter på, og understreke hva som er viktig å fokusere på, snarere enn å presentere et stort antall øvelser. Når du som trener har fått en god forståelse av de metodiske verktøyene, vil du være i stand til å sette opp alle de øvelsene du trenger for å møte behovene den enkelte spiller eller spillergruppe har.

De ulike situasjonene en bakspiller kan havne i

For å systematisere de ulike situasjonene en bakspiller kan havne i, har vi laget en kategorisering som tar utgangspunkt i de beslutningene spilleren med ball tar. Spilleren er «i en situasjon» etter at en eller flere medspiller(e) har skapt gode forutsetninger, og tar så en beslutning om hva som skal skje videre.

1. Utnytte egne muligheter i spill en mot en.
   1. Skudd fra distanse
   2. Gjennombrudd etter duell (vinne nærkampen)
2. Utnytte egne muligheter i spill to mot to, eller aller helst utnytte et overtak to mot en som er skapt gjennom foregående aksjoner i angrepet, som så har gitt et momentum.
   1. Linjespiller i samme sektor à Velger egen mulighet fremfor å spille inn
   2. Bred satsing: Velger egen mulighet fremfor å spille ut
3. Skape muligheter for andre i spill med avstand til forsvar.
   1. Oppspill av andre bakspillere
   2. Innspill til linje
   3. Utspill til kant
4. Skape muligheter for andre i spill tett på forsvaret («nærspillet»).
   1. Oppspill av andre bakspillere i pådragsspill/rullespill
   2. Oppspill av andre bakspillere i krysningsspill
   3. Innspill til linje bakspillere i spill nærme forsvaret
   4. Utspill til kant i spill nærme forsvaret

Det er viktig å være innforstått med at dette ikke er eksakt vitenskap. Alle modeller og rammeverk er av natur forenklinger, og tolkning av situasjoner i håndball vil alltid inneholde en grad av subjektivitet. Det kan være situasjoner du som leser oppfatter annerledes enn det denne presentasjonen gjør, og det er selvfølgelig helt i orden. Vi bruker rammeverket som et verktøy til å forstå, forklare og sette den teorien vi har presentert i kapittel 1 og de grunnleggende forutsetningene vi har jobbet med i kapittel 2 i praksis.

Situasjoner kan tolkes på ulike måter, og du vil finne mange eksempler som like gjerne kunne vært puttet i en annen «boks». Poenget er altså ikke å tvinge spillet inn i trange bokser, men heller å sette søkelys på spesifikke elementer i den aktuelle situasjonen – og gjennom det få frem et poeng.

Hvor vi velger å definere at situasjonen starter vil ofte være avgjørende for hvordan vi kategoriserer et angrep. Velger vi å se på den avgjørende delen av angrepet isolert sett, når det for eksempel har oppstått en tydelig situasjon to mot en, vil vi kategorisere det som en «grunnleggende valgsituasjon». Velger vi derimot å se på hele angrepet i sammenheng, der det kanskje har vært en lang og kompleks bearbeiding, og mange ulike aksjoner og valg som til slutt leder til en avgjørende situasjon, så kan vi kategorisere det som en «kompleks valgsituasjon».

Vi kan aldri gå inn i hodet på en spiller og vite med sikkerhet hvordan situasjonen oppfattes fra dens perspektiv og hvilke vurderinger som ble gjort. Når vi beskriver at spilleren velger mellom løsning A og B, er det dermed vår subjektive oppfatning av hvordan vi ser situasjonen og hva vi tror har ført frem til det valget vi ser blir tatt.

Å være en trussel med egne ferdigheter

Norges Magnus Abelvik Rød under VM-kampen mot Argentina under VM i 2023. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Utnytte egne muligheter i spill en mot en

Skudd fra distanse

Bakspiller oppfatter at forsvarsspiller er ute av balanse og ligger lavt. Velger skudd.

Bakspiller oppfatter at forsvarsspiller rygger. Utnytter det ved å skyte hurtig fra bakken.

Bakspiller oppfatter att det finnes et hull mellom to forsvarsspillere.

Bakspiller oppfatter at forsvarsspiller tillater skudd fra halvdistanse. Gode skuddmuligheter i midtsektor.

Passivt forsvarsspill gir mulighet for skudd.

Gjennombrudd etter duell (vinne nærkampen)

Norges Gøran Søgard Johannessen prøver å komme fram mellom to serbere under VM-kampen i 2023. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Utnytter egen spisskompetanse.

Pasningsfinte skaper ubalanse. Bakspilleren utfordrer ensom forsvarsspiller.

Bakspiller oppfatter tydelig situasjon en mot en med god plass. Utnytter egen spisskompetanse og vinner duellen.

Bakspiller har smal inngang og skaper rom på utside av forsvarsspiller. Utnytter rommet ved å finte utover i banen.

Utnytter egen spisskompetanse.

Forsvarsspiller blir isolert og står lavt. Bakspiller oppfatter muligheter på begge sider.

Oppfatter muligheten til å utnytte egen spisskompetanse.

Oppfatter tydelig situasjon en mot en med god plass.

Utnytte egne muligheter i spill to mot to

Linjespiller i samme sektor – velger egen sjanse framfor innspill

To mot to-situasjon. Bakspiller utnytter egen skuddmulighet.

Bakspiller utnytter samarbeidet med linjespiller til å gå på egen sjanse.

Spill to mot to. Bakspiller «bryter av» og går på egen sjanse.

Linjespiller i samme sone rykker bak. Bakspiller velger skudd.

Linjespiller i samme sone bidrar til at forsvaret blir stående lavt. Bakspiller oppfatter at det finnes en ubalanse i forsvaret. Utnytter det ved å skyte hurtig mellom forsvarsspillerne.

Bredt spill – egen sjanse fremfor å spille til kant

Oppfatter at forsvarsspiller står smalt og vinner duellen på utsiden av forsvarsspiller. Velger egen mulighet.

Har mulighet til å spille ut til kant, men velger å gå på egen mulighet.

Tydelig situasjon to mot en

Bakspiller vinner duellen og velger å gå på egen mulighet

Bakspiller i fart mellom ener og toer. Går på egen mulighet.

Skape muligheter for andre i spill med avstand til forsvar

Oppspill av andre bakspillere

Oppfatter ubalanse i forsvaret. Vendepasning i rett øyeblikk gir medspiller mulighet til å utnytte det momentum som er skapt og få skuddsituasjon på et flatt forsvar.

Pasning i rett øyeblikk og med høy kvalitet skaper god mulighet for medspiller

Pasning i rett øyeblikk og med høy presisjon setter medspiller i en god situasjon en mot en

Vendepasning i rett øyeblikk gir medspiller mulighet til å gå på skudd mot et flatt forsvar

Innspill til linje

Bakspiller truer med skudd og får oppmerksomheten til forsvarsspillerne. Oppfatter at linjespiller er ledig.

Bakspiller oppfatter at forsvarsspiller forlater linjespiller tidlig. Innspill før egen satsing.

Bakspiller oppfatter at forsvarsspiller står med bred beinstilling

Bakspiller oppfatter at forsvarsspilleren står lavt med armene. Høyt innspill.

Forsvaret står på halvdistanse. Høyt innspill.

Bakspiller oppfatter at forsvaret ikke følger med og at linjespiller er ledig

Utspill til kant

Avstand til forsvaret. Tidlig utspill til kant.

2 mot 2 bakspiller-kantspiller. Utspill til flyver.

Avstand til forsvaret. Langt utspill.

Lav fart og avstand til forsvar. Utspill til kant i rett øyeblikk og med høy teknisk kvalitet skaper mulighet.

Lav fart og ingen kroppskontakt. Utspill bak ryggen i rett øyeblikk. Et bra eksempel på hvordan stort teknisk register gir forutsetninger for å ta valg som andre spillere ikke kan ta.

Skape muligheter for andre i spill tett på forsvar

Oppspill av andre bakspillere – pådragsspill

Bakspiller trekker på seg to forsvarsspillere. Viderespill nære forsvarsspiller.

Pådrag – viderespill

Pådrag – viderespill. Momentum i spillet.

Bakspiller satser hardt og får på seg forsvarsspillere. Pasning videre med spiller i kroppen. Setter neste bakspiller i en god situasjon.

Oppspill av andre bakspillere – krysningsspill

Tempoveksling og kryss i rett øyeblikk skaper en god situasjon

God timing og høy teknisk kvalitet i krysningsspill

Kryss som en konsekvens på overgangsspill. God valgsituasjon.

«Tsjekker» skaper situasjon to mot en

Samarbeid to og to i krysningsspill

«Tsjekker» skaper situasjon to mot en

Krysningsspill med god timing skaper bra skuddsituasjon

Innspill til linje

Linje mellom ener og toer. Innspill i presset situasjon

Linje mellom ener og toer. Innspill bak ryggen

Linjespiller rykker ut bak toer

Spillet ender i situasjon to mot to i midten

To mot to i midten. Innspill når to forsvarsspillere går frem.

Innspill til kant etter overgang. Bakspiller har flere muligheter og bruker kort tid på å ta rett beslutning.

Klassisk situasjon to mot to i midten.

«Russerspill». To mot to bakspiller-linjespiller.

Utspill til kant

Bakspiller identifiserer en tydelig situasjon to mot to. Vinner duellen og får på seg neste forsvarsspiller. Utspill til kant.

Bakspilleren vinner duellen mot forsvarsspiller på ni meter. Drar til seg neste forsvarsspiller og spiller til kanten i rett øyeblikk.

Samarbeid mellom bakspiller og kantspiller.

To mot en. Bakspiller nære forsvaret. Utspill bak ryggen.

Utspill i rett øyeblikk med press fra forsvaret.

Bakspiller vinner duellen, får på seg neste forsvarsspiller og spiller ut til kanten med nærmeste hånd. God teknikk og timing.

Hurtig utspill når ytterste forsvarsspiller forsøker å nå bakspiller.

Bakspiller vinner duellen, får på seg neste forsvarsspiller og spiller ut til kanten.

Bakspiller vinner duellen. Utspill med nærmeste hånd.

Øvelser

Dette utvalget av øvelser skal først og fremst sees på som en idébank. Det har ikke vært en ambisjon å presentere en komplett samling med øvelser for alle typer valgsituasjoner til alle nivåer. I stedet ønsker vi å presentere en metodikk som kan gi den enkelte trener og utøver en dypere forståelse i hvordan øvelser kan designes, hvordan vi kan jobbe i den enkelte øvelsen for å få ut det vi ønsker og ikke minst hvordan øvelser kan videreutvikles for å øke den kognitive loaden.

Ved å forstå den metodiske tilnærmingen vil du som trener raskt være i stand til å tilpasse alt av øvelser du trenger til ditt lag, ut ifra hvor i utviklingsløpet spillerne befinner seg og hvilke kvaliteter dere ønsker å utvikle og forbedre.

Husk at valg og innretting av øvelse alltid må ta utgangspunkt i spørsmålet om hensikt. Hva er det vi ønsker å oppnå med denne trening? Med denne øvelsen?

Både trenere og spillere bør ta seg tid til å undres over spørsmål som:

• Hvorfor gjør vi dette?
• Hvorfor trener vi på det vi trener på?
• Og kan øvelsen gjøres bedre og/eller på en annen måte?

Som vi har vært inne på allerede handler trening av valgferdigheter grunnleggende sett om tre parametere:

1. Kognitiv load: Altså at vi er bevisste på graden av kompleksitet og utfordringer i øvelsen. Utvikling skjer når vi klarer å treffe med øvelser hvor spillerne ligger helt i ytterkant av det de behersker, men ikke tipper over.
2. Spesifisitet: Vi blir bedre til det vi øver på og, som vi går gjennom i kapittel 1, er evnen til å ta inn og prosessere informasjon og ta riktige beslutninger ut ifra det, i stor grad kontekstavhengig. Det betyr at en håndballspiller trenger å være ofte i håndballrelevante valgsituasjoner for å bli god til å gjøre valg på håndballbanen. Når vi vil endre den kognitive loaden kan det gjøres ved f.eks. å gi mer eller mindre plass og/eller tid, justere regler, antall forsvarere osv., samtidig som man hele tiden holder seg innenfor en spesifikk, kamplik kontekst.
3. Variasjon: Selv som vi ser på spesifisitet - og gjennom det mengden repetisjoner som spillerne får i de situasjonene de møter i kampsituasjon - som en viktig parameter, så må det ikke gå på bekostning av prinsippet om variasjon. Det at spillerne stadig opplever små endringer og justeringer i de forutsetningene de møter i treningsarbeidet, er en avgjørende faktor for utvikling av kreativitet, årvåkenhet, informasjonsbehandling med mer.

Verktøy for å øke kompleksitet og uforutsigbarhet

Alle nivåene av situasjoner/øvelser vi har presentert kan gjennom enkle metodiske grep tilføres økt kompleksitet og gjøres mer uforutsigbare. Det er altså ikke slik at en «enten/eller-situasjon» er noe vi er ferdig med når vi behersker øvelsen. Tvert imot kan det være situasjoner som spillere også på svært høyt nivå har godt av stadig repetisjon av - for, som vi også har vært inne på tidligere i teksten: Valgferdigheter er ferskvare. For å ivareta prinsippet om stadig økt kognitiv load kan vi i stedet for å gjøre situasjonen som sådan mer kompleks, endre forutsetningene og øke kompleksiteten i selve øvelsen:

• Justere område, tid, regler osv.
• Legge inn ulike handlinger/aksjoner i forkant av situasjonen.
• Legge inn flere situasjoner etter hverandre.

«Enten/eller»

Det enkleste nivået av øvelser for trening av grunnleggende valgsituasjoner er det vi kan definere som enten/eller-situasjoner. Dette er øvelser hvor oppgaven består i et veldig tydelig valg ut ifra handlingen til forsvarsspiller og/eller medspiller.

For eksempel: Bakspiller og linjespiller mot en forsvarsspiller: Kommer forsvarsspilleren frem, spiller du inn. Kommer ikke forsvarsspilleren frem, så skyter du.

Bakspiller-linjespiller, 2 mot 1 i midtsektor

• Bakspilleren gjør en forbevegelse, kommer så inn i situasjonen og får pasning.
• Velger skudd/gjennombrudd/innspill.
• Vanskelighetsgraden i øvelsen kan justeres f.eks. gjennom å gjøre området større eller mindre, ved å gi bakspilleren bedre eller dårligere tid med ballen (få pasningen senere) eller ved å gi ulike instruksjoner til forsvarsspilleren («full forsvar», «vis tydelig hvem du tar», «fokuser på å forhindre innspill høyt» osv.).
• Varier gjerne hvilken sektor øvelsen kjøres i.

Fra øvelser til kampsituasjon

Bakspiller-kantspiller, 2 mot 1 i sidesektor

• Bakspilleren gjør en forbevegelse, kommer så inn i situasjonen og får pasning.
• Velger skudd/gjennombrudd/utspill.
• Vanskelighetsgraden i øvelsen kan justeres f.eks. gjennom å gjøre området større eller mindre, ved å gi bakspilleren bedre eller dårligere tid med ballen (få pasningen senere) eller ved å gi ulike instruksjoner til forsvarsspilleren («fullt forsvar», «vis tydelig hvem du tar», «fokuser på å forhindre utspill via gulvet» osv.).

Bakspiller-kantspiller 2 mot 1 i sidesektor

• Bakspiller gjør temposkifte før ballmottak, og så komme med stor fart inn i situasjonen.
• Velger egen sjanse eller utspill.

Fra øvelser til kampsituasjon

1 mot 1 – 2 mot 2

Et eksempel på en type øvelse der spillerne settes i en situasjon som ligner på det de kan komme til å møte i kamp, og som gir mange repetisjoner på de grunnleggende vurderingene som situasjonen innebærer.

Først i spill 1 mot 1 der valget først handler om å finne rett posisjon før man får ballen (oppsøke rom og ikke spiller) og så vurdere om man kan satse på utsiden, eller om beste løsning er å finte innover.

Deretter i spill 2 mot 2 der vi i tillegg har mulighet for å samarbeide med kanten, og da må vurdere også om ytterste forsvarsspiller velger å tette hullet eller prioritere kanten.

Gjennom å legge inn forutsetningen at forsvarsspilleren må gjøre en forflytning i det øvelsen starter, simulerer vi det overtaket som skapes i spillet når andre har gjort gode aksjoner før ballen kommer til den avgjørende situasjonen.

Samme metodikk kan brukes til å skape alle mulige andre typer situasjoner der vi har oppnådd et overtak / en ubalanse i forsvaret.

Bakspiller 1 mot 1 i sidesektor

• Bakspiller starter med ballen, spiller pasning til midtspiller.
• Idet pasningen går må forsvarsspilleren flytte seg inn i midten og tråkke på merket der.
• Bakspilleren får ballen tilbake i fart bredt, og vurderer om beste mulighet er å satse på utsiden eller å finte innover.

Bakspiller-kantspiller, 2 mot 2 i sidesektor

• Samme start som tidligere øvelse, men nå også med kantspiller og en ekstra forsvarsspiller med i situasjonen.
• Bakspilleren kommer i fart bredt og vurderer om beste mulighet er å satse selv på utsiden, finte innover eller spille til kanten.

Samarbeide bakspiller-bakspiller

Bakspiller-bakspiller, 2 mot 1

• Spill 2 mot 1 i avgrenset område der angrepspillerne kan oppfordres til, eller få konkrete oppgaver om, å utforske ulike måter å løse situasjonen på.
  • Angripe i rom, gå selv eller spille til den andre (pådragsspill).
  • Krysningsspill.
  • Overgangsspill

Øvelser 2 mot 2

Å være like mange i en situasjon stiller andre krav til valgferdighetene enn om vi er i overtall. Det er viktig å variere mellom å jobbe med å være like mange og å være i overtall. Begge deler er viktig kompetanse!

I øvelser der vi er like mange kan vi bruke ulike metodiske verktøy for å skape situasjoner der angrepet likevel har et overtak. På denne måten simulerer vi det som skjer i det ferdige spillet når vi gjennom bearbeiding og flere gode aksjoner etter hverandre får en situasjon der forsvaret er i ubalanse på en eller annen måte.

I disse øvelsene viser vi ulike ideer for hvordan læringsbetingelsene kan justeres og den kognitive loaden i øvelsen blir større eller mindre.

Bakspiller-linjespiller, 2 mot 2. Tilpasset forsvar.

• Tilpasset forsvar - forsvarsspillerne har hver sin ball som de må holde med begge hender.
• Øvelsen starter med at bakspilleren bytter ball med en av forsvarsspillerne.
• Velg/varier om bakspilleren må angripe først på den forsvarsspilleren hen bytter ball med, eller om det er fritt.

Bakspiller-linjespiller, 2 mot 2. Bevegelse før situasjon.

• Bevegelse før situasjonen, for både angrepsspillere og forsvarsspillere, tilfører en uforutsigbarhet. Man vet ikke helt hvordan situasjonen kommer til å se ut. Timingen, avstandene osv. blir litt annerledes fra gang til gang. Bakspilleren får øvelse i å komme inn i en situasjon og lese av relevant informasjon og ta rett valg utfra det.

Bakspiller-linjespiller, 2 mot 2. Bevegelse før situasjon.

• Samme prinsipp som i tidligere øvelse, men en annerledes set-up, andre oppgaver og bevegelser i forkant, skaper en annerledes situasjon.

Bakspiller-linjespiller, 2 mot 2. 3-sekunders regel.

• 2 mot 2 i avgrenset område der vi leker litt med tidsfaktoren. Her får linjespilleren bare lov å være inne i spillområdet i tre sekunder av gangen, men kan gå ut og inn så mange ganger hen vil.
• I eksempelet utgår vi fra en forsvarsspiller på 9m, som jobber med armene på ryggen, og en som starter på 6m, som jobber fritt. Disse forutsetningene kan vi variere ut ifra hva vil ha frem i øvelsen, nivå osv.

Fra øvelser til kampsituasjon

Bakspiller-kantspiller, 2 mot 2. Tilpasset forsvar.

• Spill 2 mot 2 bakspiller-kantspiller.
• En forsvarsspiller starter på 9m og må jobbe med armene på ryggen, eller med en annen form for tilpasning. En forsvarsspiller på 6m jobber fritt.
• Bakspilleren vinner duellen på utsiden og velger så egen sjanse eller utspill til kant.

Bakspiller-kantspiller, 2 mot 2. Tilpasset forsvar.

• Spill 2 mot 2 bakspiller-kantspiller.
• En forsvarsspiller starter på 9m med en ball i hånden, og må holde ballen i begge hender. En forsvarsspiller på 6m jobber fritt.
• Øvelsen starter med at bakspiller og forsvarsspiller bytter ball. Fritt spill derfra.

Fra øvelser til kampsituasjon

Bakspiller-bakspiller, 2 mot 2. Bevegelse før situasjon.

• To forsvarsspillere og to angrepsspillere.
• Starter på signal.
• Fritt spill innenfor 9m.

Bakspiller-linjespiller, 2 mot 2. Eller bakspiller-kantspiller 2 mot 1.

• Bakspiller jobber med å gjøre temposkifte før ballmottak, og så komme med stor fart inn i situasjonen.
• Velger mellom å komme i bevegelser innover i banen og spille 2 mot 2 med linjespiller, eller å komme i bevegelse utover i banen og spille 2 mot 1 med kantspiller.

Overtallsøvelser 3 mot 2

Ett steg videre fra de enkleste overtallssituasjonene som vi kalte for enten/eller-situasjoner, hvor vi er to angrepsspillere mot en forsvarsspiller, vil være å jobbe med tre angrepsspillere mot to forsvarsspillere.

I disse øvelsene får vi en økt kompleksitet, flere alternativ å velge mellom, mer informasjon å ta inn og prosessere.

Bakspiller-linjespiller, 3 mot 2.

• En bakspiller, to linjespillere og to forsvarsspillere.
• Bakspilleren gjør en bevegelse rundt en passiv forsvarsspiller / airbody / kjegle på 9m, med eller uten ball, og kommer så inn i situasjonen.

Bakspiller-linjespiller, 3 mot 2.

Samme prinsipp som i forrige øvelse, men med annen utgangsposisjon på linjespillerne.

• En bakspiller, to linjespillere og to forsvarsspillere.
• Bakspilleren gjør en bevegelse rundt en passiv forsvarsspiller / airbody / kjegle på 9m, med eller uten ball, og kommer så inn i situasjonen.

Bakspiller-linjespiller, 3 mot 2 (3).

Samme situasjon som i tidligere øvelse, men nå med økt vanskelighetsgrad.

• En bakspiller, to linjespillere og tre forsvarsspillere.
• Bakspiller og den forsvarsspilleren som står på 9m gjør forbevegelse. Bakspilleren får ballen.
• Duell 1 mot 1, deretter valg i situasjon med to linjespillere.
• Forsvarsspilleren på 9m kan enten jobbe fullt, eller med begrensning (f.eks. «være litt snill», holde en ball i hendene eller lignende).

3 mot 2, «åpen» situasjon.

• 3 angrepsspillere og 2 forsvarsspillere jogger fritt rundt innenfor et avgrenset område.
• Etter en stund spilles ballen inn til en av angrepsspillerne. Fritt spill både for angrep og forsvar derfra.
• Legg gjerne inn ulike begrensninger for angrepet (f.eks. maks 2 pasninger eller lignende).

Bakspiller-linjespiller-kantspiller, 3 mot 2.

• Ballen starter hos medhjelper som står på 9m. Bakspilleren velger å komme på innsiden eller utsiden av medhjelper og får ballen i fart framover.
• Fritt spill / samspill med linjespiller og kantspiller.

Bakspiller-linjespiller-kantspiller, 3 mot 2.

• Bakspiller jobber med å temposkifte før ballmottak, og så komme med stor fart inn i situasjonen.
• Spill 3 mot 2 med linjespiller og kantspiller i sidesektor.

Bakspiller-bakspiller, 3 mot 2.

• 3 bakspillere i angrep. 1 passiv / «halvpassiv» forsvarsspiller står høyt mot midtre bakspiller. 2 aktive forsvarsspillere som jobber 100% med litt lavere utgangsposisjon.
• Midtspiller utfordrer forbi den passive forsvarsspilleren og kommer så inn i en situasjon 3 mot 2.
• Gi gjerne forsvarsspillerne i oppgave å skape ulike utfordringer/problemer for angrepsspillerne.

Fra øvelser til kampsituasjon

Tilpasset forsvar

Her er noen eksempler på øvelser der vi legger inn noen forutsetninger for forsvarsspillerne for å skape de situasjonene vi vil øve på. Her oppnår vi at det blir en realistisk situasjon med et aktivt forsvar og like mange forsvarsspillere som angrepsspillere, men likevel med et overtak for angrepet som gjør at man har forutsetninger for å kunne lykkes ganske ofte.

Disse eksemplene er selvsagt bare ideer. Samme metodikk kan brukes for å skape hvilke situasjoner som helst – ulike typer samarbeid, i forskjellige sektorer, med enkle eller mer komplekse valg som skal tas.

Bakspiller-bakspiller-kantspiller, 3 mot 3 (tilpasset).

• Bakspiller-bakspiller-kantspiller mot 3 forsvarsspillere.
• Ballen begynner hos venstre bakspiller som står rett ovenfor en forsvarsspiller – som også har en ball i hånden.
• Øvelsen begynner med at venstre bakspiller og forsvarsspilleren bytter ball – deretter fritt spill.
• Forsvarsspilleren som har ball, må holde ballen med begge hender og forsvarer så full ut ifra de forutsetningene. De to andre forsvarsspillerne jobber fritt.

Bakspiller-linjespiller-kantspiller, 3 mot 3 (tilpasset).

• Bakspiller-linjespiller-kantspiller mot 3 forsvarsspillere.
• Ballen begynner hos venstre bakspiller som står rett ovenfor en forsvarsspiller – som også har en ball i hånden.
• Øvelsen begynner med at venstre bakspiller og forsvarsspilleren bytter ball – deretter fritt spill.
• Forsvarsspilleren som har ball, må holde ballen med begge hender og forsvarer så full ut ifra de forutsetningene. De to andre forsvarsspillerne jobber fritt.

3 mot 3 – åpne situasjoner

I disse to øvelsene viser vi eksempler på hvordan vi med enkle grep kan skape situasjoner som blir uforutsigbare, der spillerne ikke vet på forhånd hva som kommer til å skje.

Prinsippet er enkelt: To grupper gjør en for-aktivitet (i disse eksemplene består det i å jogge rolig frem og tilbake). Det er ikke på forhånd definert hvilken gruppe som blir angrep og hvilken som blir forsvar. Etter en stund spilles ballen inn til en av gruppene, denne blir da angrep og den andre gruppen blir forsvar, og så spiller vi fritt derfra.

Om man vil skru ytterligere på situasjonene, kan man gjerne legge inn ulike forutsetninger i spillet. F.eks. maks 3 pasninger, ikke lov å stusse, maks 4 pasninger eller stuss, minimum 4 pasninger før avslutning osv.

Legg merke til at hvor ballen spilles inn fra og om for-aktiviteten gjør at man får ballen langt fra målet eller nærme målet (f.eks. innenfor 9m), påvirker hvilken situasjon vi skaper, og gjennom det hvilke valg spillerne får mulighet til å øve på.

3 mot 3, «åpen» situasjon.

3 mot 3, «åpen» situasjon.

Klassiske situasjoner – fra det enkle til det mer komplekse

Et av kjennetegnene ved det vi har definert som grunnleggende valgsituasjoner er at det er situasjoner som er gjenkjennelige og som ofte oppstår i spillet. Selv om ingen situasjoner per definisjon noen gang vil være helt like så finnes det en del klassiske grunnsituasjoner som for alle praktiske formål vil gi spillerne de samme utfordringene fra gang til gang. For å få effektiv øving på å ta valg i disse situasjonene er det veldig lite hensiktsmessig å bruke det fulle spillet 6 mot 6 som øvingsramme. I stedet bør vi bryte ned spillet og gi spillerne mulighet til å få mange repetisjoner på å være i de aktuelle situasjonene, lære seg å kjenne dem igjen, få inn i ryggmargen hvilken informasjon som er viktig, hvilke alternativ som finnes osv.

Her viser vi ett eksempel på hvordan vi kan jobbe med en slik klassisk situasjon. Først i en ganske enkel kontekst med to tydelige alternativ. Så med noe større kompleksitet.

Bakspiller-linjespiller-kantspiller i sidesektor, «enten/eller».

• Bakspilleren kommer i fart i bevegelse inn i banen. Får ballen – satser – og velger mellom innspill og utspill.
• Gi forsvarsspilleren i oppgave å gjøre valget vanskelig, variere strategi osv.

Bakspiller-linjespiller-kantspiller i sidesektor, 3 mot 2.

• Bakspilleren kommer i fart i bevegelse inn i banen. Får ballen – satser – og velger mellom skudd, innspill og utspill.
• Gi forsvarsspillerne i oppgave å gjøre valget vanskelig, variere strategi osv.

Fra øvelser til kampsituasjon

To øvelser med valg i grunnleggende kryss-spill

• Først i spill 2 mot 1.
• Så i spill 3 mot 2.
• Legg merke til at vi i begge øvelsene kombinerer kryss-situasjonen med en situasjon 2 mot 1 bredt.

To øvelser med bakspiller i valgsituasjon etter vendepasning i midten og bevegelse innover i banen.

• Først i spill 2 mot 1. «Enten/eller.»
• Så i spill 3 mot 2.

Klassisk spillsituasjon med utgangspunkt i 2 mot 2 i midten

• Linje mellom 3’erne.
• Bredt pådrag fra venstre eller høyre.
• Midtre bakspiller gjør valg. Fritt spill derfra.

Bevisstgjøring av hvordan linjespillers plassering påvirker hvilke situasjoner som oppstår.

• Spill 4 mot 4. Midtsektor-sidesektor.
• Bakspiller-bakspiller-linjespiller-kant.
• Variere linjespillers plassering.

Grunnsituasjoner etter «jugge-start»

• Venstre/høyre bak gjør kryss uten ball («jugge») med midtre bakspiller.
• Spill 2 mot 2 med linjespiller i midten.
• Etter situasjonen flytter en forsvarsspiller ut i sidesektor og vi spiller 2 mot 1 med kant.

Videreutvikling av spillsituasjon med «jugge»

• Venstre/høyre bak gjør kryss uten ball («jugge») med midtre bakspiller.
• Spill 3 mot 2 med linjespiller og bakspiller fra motsatt side (som kommer på kryss) i midten.
• Etter situasjonen flytter en forsvarsspiller ut i sidesektor og vi spiller 2 mot 1 med kant.

Grunnsituasjon etter «rundgang-start»

• Midtspiller krysser opp linjespiller. Venstre eller høyre bakspiller kommer inn i midten og får ballen.
• Spill 2 mot 1 med linjespiller.
• Etter situasjonene blir bakspilleren ny forsvarsspiller og de to resterende bakspillerne spiller i en situasjon 3 mot 2 med linjespiller.

Videreutvikling av spillsituasjon med «rundgang»

• Midtspiller krysser opp linjespiller. Venstre eller høyre bakspiller kommer inn i midten og får ballen.
• Spill 2 mot 2 med linjespiller.

Tre øvelser med grunnsituasjoner etter kantovergang

• Kantovergang. Samspill 2 mot 1 bakspiller-kantspiller. «Enten-eller.»

• Kantovergang. Samspill 3 mot 2 bakspiller-linjespiller-kantspiller.

• Kantovergang. Samspill 4 mot 3 bakspiller-bakspiller-linjespiller-kantspiller.