1 Teori

Hva er valg i spillet håndball?

Ferdighet i håndball kan defineres som «evnen til å skape og utnytte spillesituasjoner til fordel for eget lag». Denne evnen består av mental og fysisk kapasitet, teknisk register, taktisk kompetanse og relasjonelle ferdigheter (de kvalitetene som ikke sitter i meg eller deg, men som oppstår i samspillet oss imellom).

Målet er ikke å lage mål. Målet er å ta rett beslutning, så det blir lettere for neste spiller.

Nerea Pena (Spania)

I en slik tenking rundt hva ferdighet er for noe, blir forståelsen av spillet og gjennom det evnen til å ta gode beslutninger i situasjonene som oppstår, avgjørende. Hva er det som skjer nå? Eller enda bedre – hva er det som er i ferd med å skje nå? Og hvilke beslutninger kan jeg ta for å løse denne situasjonen best mulig til fordel for mitt eget lag? Hvilke handlinger kan jeg velge for å skape en situasjon som er god for meg og mine medspillere?

Utvikling av evnen til å ta valg – «den tenkende spilleren»

I figuren nedenfor ser vi hvordan det å utvikle evnen til å ta gode beslutninger i spillet grovt sett kan deles inn i to deler:

Figur 1

1 Det å ta inn informasjon

Hva skjer? Hva er i ferd med å skje? Det vil si: Hva kommer til å skje, eller kan komme til å skje, om 2-3 sekunder?

• Ta inn informasjon
• Behandle/tolke informasjon
• Kjenne igjen situasjoner
• Hvor er ballen? Hvor er mot- og medspillere?

2 Velge handling

Det faktiske valget. Hva er den beste løsningen i denne situasjonen?

• Spill – motspill
• Motorikk/koordinasjon
• Kreativitet
• Teknisk register ↔ takstiske muligheter

Det å ta valg i spillet er en kognitiv prosess. Det vil si at du tar inn informasjon, bearbeider den, og basert på den kompetansen du har, tidligere erfaringer osv. får ut et svar på hva som kan være riktig løsning på det problemet spillet stiller deg overfor akkurat nå.

Dette er samtidige prosesser som går veldig raskt. Eller sagt på en annen måte: Det er prosesser som må gå veldig raskt for å fungere. Du kan som håndballspiller ikke oppfatte en gitt situasjon og så sette deg ned og reflektere over mulige løsninger på problemet. Valget skal tas her og nå.

Spillforståelse handler altså om å oppfatte hva som skjer (input) og veldig raskt være i stand til å sette informasjonen inn i en sammenheng (bearbeiding), for deretter å ta en beslutning og så omsette valget til en faktisk handling (output).

Denne prosessen, som vi skjematisk har beskrevet i figuren nedenfor, foregår i praksis kontinuerlig under spillets gang og tar sekunder – og i noen tilfeller tideler – å gjennomføre.

Når det noen ganger ser ut som noen spillere alltid har bedre tid enn andre så handler det i bunn og grunn om evnen de har til å utføre denne prosessen bittelitt raskere enn de andre spillerne på banen. Den fordelen kan de oppnå ved å være tidligere ute med å ta inn nødvendig informasjon, og oppdage et sekund eller to før de andre hva som er i ferd med å skje. Og de kan fremfor alt oppnå en fordel ved å være raskere og/eller mer effektiv i bearbeidingen av informasjonen de har tatt inn.

Gode valg styres altså både av hvor raskt du er i stand til å analysere en gitt situasjon, og av kvaliteten i den analysen du gjør.

Vi vil videre i dette kapitlet gå dypere inn i hvilke elementer som inngår i denne prosessen, før vi i kapittel 2-4 ser på hvordan vi kan trene og utvikle disse kvalitetene.

Er det trenbart?

Ja! Selvsagt er det trenbart. Spilleforståelse er ikke en gudegitt gave som noen har og noen ikke har.

Vi vet gjennom forskning at hjernen er tilpasningsdyktig og at vi gjennom øving tilegner oss ferdigheter. Det potensialet hver enkelt har på et gitt felt er altså ikke en forhåndsbestemt statisk størrelse, men snarere noe som definitivt er påvirkbart. Læring er en måte å utvikle potensialet vårt på, og ikke en måte å oppnå det på.

Det generelle kjennetegnet på effektiv trening i denne sammenheng er at den må ha til hensikt å flytte grenser. Vi trenger å øve utenfor komfortsonen dersom målet er å utvikle potensialet.

Spillere som går den samme ruten hver gang, velger de samme løsningene og alltid søker mot det trygge og komfortable, vil aldri klare å utvikle sin spilleforståelse og evne til å ta valg til et høyt nivå. Og trenere som ikke legger opp til trening som har til hensikt å utvide perspektivene eller som ikke gir tilstrekkelig rom for spillerne til å utforske, vil ikke klare å utvikle spillere med toppferdigheter når det kommer til valg og forståelse.

I arbeid med trening og utvikling har vi gode verktøy å lene oss på når det gjelder mentale og fysiske så vel som tekniske og taktiske momenter. På disse feltene har vi god tilgang på forskning og erfaring. Kunnskapen om hjernen, og forståelsen av hvordan vi forholder oss til omgivelsene og hvordan vi tar beslutninger, er imidlertid på et ganske grunnleggende nivå – foreløpig.

Kanskje er det for eksempel sånn at veien til å bli raskere i håndballkontekst noen ganger går gjennom å vektlegge kognitiv utvikling? At vi bør jobbe for å utvikle både beslutningshastighet og beslutningskvalitet, snarere enn å fokusere på å forbedre kraft og hurtighet? Eller at det i alle fall bør bli slik i fremtiden, at det kognitive perspektivet i større grad skal inngå når vi planlegger treningsarbeidet?

Trening som begrep innbefatter her selvsagt den faktiske treningen (i normal betydning), som vi vil komme mer inn på i kapittel 2-4, men også trening som et mer utvidet begrep. Det å se på håndball med faglige øyne, det å prate og diskutere spill, løsninger, utfordringer osv. både spillere imellom og i relasjon trener-spiller, er i aller høyeste grad relevant trening i denne sammenheng. Videoanalyse, både av egne prestasjoner, av motstandere (som forberedelse eller evaluering) og av andre spillere (som inspirasjon og læring) er et viktig og effektivt verktøy for å tilegne seg mer kunnskap og en dypere forståelse av spillet. Dette gir igjen et grunnlag for å bli bedre til å ta gode valg i situasjonene i spillet.

Vi tør å påstå at de beste «valg-spillerne» uten unntak bruker mye tid til ikke bare å se håndball, men til å studere håndball. Og fremfor alt at de har brukt mye tid på dette i sin utvikling og skolering som håndballspillere.

Stine Bredal Oftedal, Vilde Mortensen Ingstad, Nora Mørk og trener Thorir Hergeirsson under trening. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Ta inn informasjon

Når noen spillere tilsynelatende vet hva som kommer til å skje før det skjer, så er det ikke fordi de har magiske eller telepatiske evner og kan se inn i fremtiden. Forskning har dokumentert hvordan denne prosessen handler om en evne til å lese signaler som motstanderen (og medspillere) gir og hvordan nøkkelen for de beste spillerne er å plukke opp denne informasjonen så tidlig som mulig i den aktuelle situasjonen.

Disse signalene kan være fysiske «hint». I vår sammenheng for eksempel hvor armene på forsvarsspilleren er, hvilken fot forsvarsspilleren har vekten på eller lignende. Men det kan også være det vi kan kalle for kontekstuell informasjon. Dette er informasjon som er mer subtil og som i utgangspunktet ikke nødvendigvis skulle fortelle noe om den fysiske handlingen som kommer, men som utøvere på øverste nivå likevel har lært seg å tolke som signaler på hva som kommer. Dette kan være kroppsspråk, blikk og lignende. Eller det kan, i konteksten håndball, være at summen av små signaler fra flere spillere blir til et gjenkjennbart mønster som gir grunnlag for å forutse situasjonen.

En studie viste for eksempel hvordan tennisspillere ofte begynte å bevege seg dit ballen kom til å komme, allerede før motstanderen slo. En del av aksjonene skjedde tett opptil kontakt mellom ball og racket, da relevante fysiske hint antagelig var tilgjengelig (for eksempel vinkel på kropp, arm, racket og lignende), men en stor del av valgene så også ut til å skje på et betydelig tidligere tidspunkt – basert på mer subtil informasjon.

Funn tyder på at utøvere på høyt nivå, når de blir avgrenset til å vurdere en situasjon basert på kontekstuell informasjon og signaler som oppstår før relevante fysiske hint gis, likevel i stor grad vil forutse hva som kommer til å skje.

Andre studier har sett på hvor utøvere med bedre evne til å oppfatte hva som kommer til å skje har oppmerksomheten rettet. Denne forskningen tyder på at utøvere på et høyere nivå fokuserer på fysiske signal («hint») som skjer tidligere i den tekniske utførelsen enn det svakere rangerte utøvere gjør. Et eksempel er hvordan en tennisspiller på øverste nivå, i motsetning til en hobbyspiller, vil bruke mye oppmerksomhet på skulderen til den som skal serve, heller enn på racketen.

Det er også viktig å merke seg at denne evnen til å ta inn informasjon har vist seg å være spesifikk, både på aktivitetsnivå, men også på oppgavenivå eller rollenivå. Det betyr for det første at en håndballspiller blir god til å ta inn relevant informasjon på håndballbanen, og at denne egenskapen ikke nødvendigvis gir noen overføringsverdi til andre aktiviteter. For det andre betyr det at egenskapen i ytterste konsekvens er knyttet til de oppgavene du løser. En linjespiller i håndball vil bli god til å ta inn informasjon som er relevant til de situasjonene hen er i, men vil ikke i samme grad oppfatte signalene som en bakspiller tar inn.

Legg merke til at de beste spillerne både evner å ta inn nødvendig informasjon, det vil si lese signaler som motspillere og medspillere gir, på et tidligere tidspunkt enn andre, og at de er bedre til å ta inn relevant informasjon. En spiller på et lavere nivå vil oppfatte signaler senere, men også i mindre grad være i stand til å skille mellom informasjon som betyr noe og informasjon som ikke betyr noe. Resultatet blir en beslutningsprosess som går saktere og/eller har dårligere kvalitet.

I konkrete situasjoner vil en høy kvalitet på prosessen med å ta og behandle informasjon gi spilleren mulighet til å ta det endelige valget senere enn motstanderen. Eller det vil i hvert fall se ut slik. Fordi angrepsspilleren er dyktig på å fange opp forsvarsspillerens hint om hva hen kommer til å gjøre kan hen vente lenger med å avsløre sitt valg.

Valg i håndball

Vi har tidligere beskrevet vår forståelse av prosessen som fører frem til et valg i en gitt situasjon i spillet. Vi tar inn informasjon. Vi bearbeider den informasjonen. Vi tar en beslutning basert på det mentale bildet vi har av situasjonen og mulige løsninger. Og vi iverksetter så den valgte handlingen.

Vi vil nå gå dypere inn i det mer spesifikke og forklare hvordan vi rent metodisk ser på oppbygning av valgsituasjoner i håndball.

I «skjemaet» vi nå skal gå gjennom, vises ulike typer valg og valgsituasjoner som skjer i håndballspillet.

Vi starter med å skille mellom valg som skjer før vi får ballen og valg vi gjør med ballen.

Figur 3 – del 1 av 3

Valg før du får ballen

Valg med ballen

Selv om de valgene som gjerne er mest naturlig å tenke på i denne sammenheng, og som i hvert fall blir mest lagt merke til, er det som skjer med ball, er det viktig innsikt at vi også tar valg når vi ikke har ballen. Faktisk tar vi utvilsomt flest valg uten å ha ballen i hånden (med tanke på hvor liten andel av en kamp hver spiller faktisk har ballen i hånden).

Valg vi gjør i angrep uten å ha ballen kan være av ulik art og ha forskjellige hensikter. Det kan for eksempel være en bevegelse vi velger å gjøre for å distrahere forsvarsspilleren og på den måten gjøre situasjonen enklere for medspilleren vår som har ballen. Men det kan også handle om valg vi gjør som en forberedelse til den situasjonen vi kommer til å være i når vi mottar ballen. Typiske eksempler på slike valg er hvor vi plasserer oss, hvilken retning vi beveger oss eller hvor stor fart vi mottar ballen i. En siste type valg som vi i mange tilfeller gjør før vi mottar ballen er å avgrense hvilke alternativ vi reelt sett ser etter og vurderer når vi mottar ballen.

Valg med ballen er de beslutningene vi ofte tenker på først når vi snakker om valg. Skal jeg skyte? Skal jeg finte til venstre eller høyre? Spille til linje? Slippe ballen videre til neste bakspiller?

Jeg tror jeg vanligvis velger reelt mellom 3-5 alternativ i en situasjon ... Meg selv, spille høyre, spille venstre, linje – og noen ganger også en lang pasning over soner eller lignendne.

Nerea Pena (Spania)

I sentrum av skjemaet er byggeklossene, der vi kategoriserer ulike typer valgsituasjoner.

Lengst ned har vi det vi kaller for «grunnleggende forutsetninger». Dette er egenskaper som ligger til grunn for gode valgferdigheter.

Den neste byggesteinen kaller vi for «grunnleggende valgsituasjoner». Dette er typisk situasjoner hvor to spillere samarbeider: bakspiller-linjespiller, bakspiller-kantspiller, bakspiller-bakspiller etc. Her finner vi de klassiske, repeterende, «faste» situasjonene som ofte vil oppstå i spillet. Et annet kjennetegn ved de grunnleggende valgsituasjonene er at det er samspill mellom to spillere i samme område. I de grunnleggende valgsituasjonene snakker vi også om at vi gjerne har to-tre alternativ som vi reelt sett vurderer.

Øverst i byggverket finner vi det vi har definert som «komplekse valgsituasjoner». Dette kan være situasjoner hvor spillere i ulike områder av banen samarbeider. Det kan være situasjoner med samspill som involverer flere spillere. Og det kan være situasjoner hvor et valg, og påfølgende handling, legger et grunnlag som først fører frem til konkret resultat flere aksjoner senere. I de komplekse valgsituasjonene snakker vi gjerne om at vi har tre-fire alternativ som vi reelt sett vurderer.

Lengst til venstre i figuren ser vi den dimensjonen som vi også tidligere i kapitlet har vært innom: inputen som legger grunnlaget for å ta beslutning i en gitt situasjon. Her er avgjørende faktorer både når vi registrerer informasjon – spillere som klarer å lese signaler litt tidligere enn andre vil ha en fordel – og kvaliteten i vår behandling av informasjonen. De beste spillerne vil være bedre enn andre på å sortere hva som er viktig, og de vil analysere informasjonen raskere og/eller mer presist og med mer dybde enn andre spillere.

Jeg bestemmer tidlig hvilke 2-4 muligheter som er aktuelle nå. Men jeg gjør valget mellom de mulighetene så sent som mulig.

Andy Schmid (Sveits)

Lengst ned i skjemaet presiserer vi et viktig kjennetegn for situasjoner i håndballspillet.

Det er forskjell på situasjoner med like mange forsvarsspillere og angrepsspillere, situasjoner med overtall for angrep og situasjoner med undertall for angrep. Det å registrere hva slags situasjon det er du skal ta valg i akkurat nå er en svært sentral del av den informasjonen vi tidligere har snakket om at vi trenger å ta inn.

Forutsetninger for spilleforståelse: Motorikk / koordinasjon

Som vi har vært inne på beskriver vi valg som en kognitiv prosess der vi tar inn og behandler informasjon, og så velger handling ut ifra det. Hvor god du er til å ta valg er styrt av to ting: kvaliteten i prosessen og hastigheten på prosessen.

Med kvalitet mener vi her hva det er du ser for noe. Hvor mye dybde og hvor mange nyanser er det i den informasjonen du oppfatter og analyserer? At to spillere rent overfladisk observerer det samme (hvor er ballen? hvor er medspillerne? hvor er motspillerne?), betyr ikke at de på et dypere plan ser de samme tingene. Den gode valgspilleren vil se mer komplekse mønstre, legge merke til flere detaljer i spillet, kjenne igjen flere alternative løsninger og tolke mulige konsekvenser (hva kommer til å skje?) enn spilleren som er mindre god til å ta valg.

Også hastigheten på prosessen vil ha stor betydning. Det er ingen tid til å gjøre seg lange refleksjoner rundt det valget du står overfor i spillet akkurat nå.

Både kvalitet og hastighet i prosessen vil påvirkes av (blant annet) hvor mye oppmerksomhet du som spiller kan ha på akkurat dette. Her kommer vi inn på koblingen mellom det individuelt taktiske (som er en tankemessig prosess) og det motoriske, fysiske og tekniske – det vil si de faktiske handlingene vi utfører.

En grunnleggende forutsetning for å ha stor oppmerksomhet på valgene som skal tas i spillet er å ha gode motoriske og koordinative ferdigheter. En spiller som både har god kontroll på egen kropp og god ballkontroll (balanse, rytme, romorientering, timing, krafttilpasning, reaksjonsevne, øye-hånd, øye-fot) vil kunne gjøre handlinger på automatikk som en annen spiller må bruke stor grad av bevissthet for å utføre.

I utviklingen av unge spillere trengs det først og fremst mer lek med ballen. I alle slags momenter.

Stine Bredal Oftedal

Et typisk eksempel kan være i hvilken grad spilleren er avhengig av å ha blikket på ballen for å ta imot en pasning. En spiller med gode motoriske og koordinative ferdigheter vil være i stand til å fjerne blikket fra ballen mye tidligere enn en annen spiller, og dermed ha større kapasitet både til å ta inn annen informasjon og til å analysere situasjonen og vurdere hvilke valg man skal gjøre når man får ballen. Forhåpentlig gir det god mening å anta at spilleren som allerede mens ballen er i luften har skaffet seg oversikt (hvor er medspillerne? hvor er motspillerne?) og analysert hvilke muligheter som finnes i situasjonen, har bedre forutsetninger for å være en god valgspiller enn spilleren som først må bruke sin oppmerksomhet på å motta ballen, og deretter skal skaffe seg oversikt, analysere situasjonen og ta en beslutning.

Sammenhengen mellom teknikk og spille­forståelse/​valg

I forrige avsnitt beskrev vi hvordan motorikk og koordinasjon er en grunnleggende forutsetning for å utvikle gode valgferdigheter. Vi kunne like gjerne beskrevet motoriske og koordinative kvaliteter som en forutsetning for å utvikle gode tekniske ferdigheter, som igjen er en forutsetning for gode individuelt taktiske ferdigheter. Jo bedre teknikk spilleren har, jo mindre oppmerksomhet må hen bruke på selve utførelsen av en handling.

Men sammenhengen mellom teknikk og individuell taktikk handler om mer enn dette.

I figur 1 ser vi at vi har beskrevet dette på følgende måte: Teknisk register <—> taktiske muligheter. Legg merke til at pilen peker begge veier.

Hva legger vi i dette?

For det første er teknikk en forutsetning for gjennomføring av taktikk. Et bredt teknisk register gir deg som spiller flere taktiske muligheter i en gitt situasjon – verktøykassen blir større. Det å utvikle de tekniske ferdighetene kan også i seg selv være utviklende for den taktiske dimensjonen. Siden du behersker flere ting enn tidligere, kan det være at du oppdager nye muligheter, leter etter andre alternativ enn før og analyserer situasjonene både bedre og raskere.

Men prosessen kan også gå motsatt vei ved at den individuelle taktikken påvirker de tekniske ferdighetene. Når du gjennom god spillforståelse ser ulike muligheter i en situasjon, vil det kunne være drivende for å utvikle de tekniske ferdighetene du trenger for å få til det du ønsker å få til i spillet. For eksempel at du utvikler pasningsferdigheter med feil hånd for å kunne sette medspilleren din i en god situasjon.

I praksis vil det vi kaller for gode valgspillere som oftest ha utviklet de tekniske og taktiske aspektene parallelt – gjerne gjennom en leken og nysgjerrig tilnærming til spillet.

Tid og rom

Et kjennetegn ved gode valgspillere er at de tilsynelatende har bedre tid og mer rom enn andre spillere. Måten slike spillere evner å styre tid og rom på kan sees på både som en indre prosess og som en reell ytre prosess (at spilleren faktisk har mer tid og mer rom enn andre spillere). Gjennom effektive kognitive prosesser (som tidligere beskrevet) vil spilleren se ting andre spillere ikke nødvendigvis ser, og oppleve at ting går saktere og er mer oversiktlig enn det en spiller på et lavere nivå vil gjøre. Den ytre delen av det vil være at spilleren som et resultat av de samme prosessene faktisk har objektivt sett bedre tid enn det en spiller som bruker lengre tid på beslutningsprosessen vil ha.

Håndballspillere som ser ut som de har «all tid i verden» har den samme evnen til å se og kjenne igjen strukturer, mønstre og sammenhenger i håndballspillet som det en sjakkspiller har når hen ser et sjakkbrett. Hen ser flere trekk frem, vet hvilke alternativ som finnes og er i stand til å vurdere både sannsynligheten for hva som vil skje og risikoen i ulike valg. Denne evnen som eksperter innenfor en gitt aktivitet har til å tidlig kjenne igjen mønstre gjør at de kjøper seg tid og kan ligge i forkant av begivenhetene. Spillere på et lavere nivå vil ta inn informasjonen senere, men de vil også være mindre sofistikerte når det kommer til kunnskap og innsikt i spillet. Denne kunnskapen fungerer som en guide i den kognitive prosessen, og gjør at den svakere spilleren i mindre grad vil være i stand til å filtrere relevant og irrelevant informasjon, og hen vil ha en mindre avansert database å analysere fra.

Chunking

Forstod du avsnittet over? Sannsynligvis gjorde du det, selv om de fleste bokstavene var feil plassert med tanke på å egentlig gi mening.

Dette er et fenomen som kalles chunking. Og det handler i bunn og grunn om hvordan informasjon brytes ned og settes sammen til gjenkjennelige biter når vi tar den imot. Gjennom å lære oss et språk så får vi forståelse og overblikk - og vi ser dermed ord og setninger i stedet for tilfeldige enkeltbokstaver. Dette er en automatisert prosess som skjer ubevisst på områder hvor vi er veldig godt trente. Derfor vil det for eksempel være sånn at du ikke på samme måte klarer å lese forståelige ord utav en tilsvarende samling tilfeldig sammensatte bokstaver hvis det er på et språk du gjerne bare behersker overfladisk. Eller tenk hvordan det er når et barn skal lære seg å lese: I begynnelsen leser vi en bokstav av gangen og bruker lang tid på å forme hvert ord.

Når vi snakker om å «lese» eller «forstå» spillet i håndball (eller fotball, sjakk eller tennis for den del) så handler det om akkurat de samme prosessene. Vi har tidligere i teksten beskrevet hvordan de beste spillerne kjenner igjen mønstre og sammenhenger tidligere enn andre spillere. Det setter dem også i stand til å se muligheter og konsekvenser lenger frem i spillet enn en spiller som ikke innehar det samme nivået på disse ferdighetene. Disse spillerne er på et høyere nivå enn andre i å «chunke» informasjonen som spillet gir. Der hobbyspilleren ser «bokstaver» og må bruke tid på å sette sammen bokstavene til «ord» og «setninger», så leser toppspilleren hele avsnittet med en gang. Og hen forstår også intuitivt hva som sannsynlig følger i neste setning eller neste avsnitt.

Problemløsning og kreativitet

Å ta valg i spillet handler i bunn og grunn om å løse de problemene som spillet utfordrer oss med. Altså må spillerne bli gode problemløsere.

En dyktig valgspiller oppfatter spørsmålet, ser mulighetene som finnes i en gitt situasjon og finner et hensiktsmessig svar.

Spanske Nerea Pena for danske Team Esbjerg under en Champions League playoff-kamp i 2021. Foto: John Randeris, Ritzau Scanpix

Utfordringen med håndballspillet er at problemene som skal løses er i kontinuerlig forandring og utvikling. Ingen situasjoner er helt like og også de situasjonene som ligner på hverandre vil endre seg over tid etter hvert som spillet utvikler seg. Skal vi tillate oss å være riktig filosofiske et lite øyeblikk, så kan vi kanskje si at idretten sånn sett imiterer det virkelige livet.

Disse betraktningene gir oss følgende innsikt: Å bli gode til å ta valg handler ikke bare om å lære seg løsningene. Det handler heller om å lære seg hvordan man som spiller identifiserer problemet, og deretter løser det. Denne læringen vil sannsynligvis alltid foregå mest effektivt og i et tett samspill mellom spiller og trener, og med en trener som varierer hvilke metoder som brukes. Det er imidlertid viktig å forstå at gode problemløsere ikke utvikles ved å alltid få presentert løsningen. Spillere trenger frihet til å utforske, teste og finne sine egne løsninger.

Kreativitet kan defineres som skapende evne eller virksomhet. Det vil si at man er oppfinnsom, er rik på ideer og/eller lager noe nytt, finner nye løsninger på ulike problemer og utfordringer.

Spillere som er gode til å ta valg beskrives ofte som kreative. De finner de uventede løsningene. De gjør ting som andre ikke hadde tenkt på.

I realiteten tror vi likevel det er sjelden at det kreative elementet oppstår der og da, i kampsituasjonen. Andy Schmid, for eksempel – som de fleste vel vil putte i kategorien «kreativ spiller» – er tydelig på at de aller fleste tingene som skjer på banen er planlagt på forhånd, jobbet med i trening og utviklet over tid.

Kreativitet er likevel et sentralt og viktig begrep i jakten på å utvikle gode valgspillere. Spillerne må få rom til, og stimuleres på, å finne sine egne løsninger. De må få «leke» i spillet. Teste nye ting. Fremfor alt i trening.

I faglitteraturen finner vi noen viktige punkter når det gjelder kreativitet i spillet:

• Kreative spillere ser ut til å skifte oppmerksomheten sin i spillet oftere enn mindre kreative spillere.
• De mest kreative spillerne bruker tid/oppmerksomhet på medspillere i farlige angrepsposisjoner og oppdager disse spillerne tidligere enn andre spillere.
• Det er mye som tyder på at færre instrukser fra trener underveis i kampen er med å fasilitere for større forbedring av taktisk kreativitet hos spillerne.
• Kreativitet må læres og utvikles tidlig. Forskning tyder på at taktisk kreativitet er klart mest påvirkbart hos barn.
• Toppspillere som scorer høyt på kreativitet er i stand til å håndtere uventede/nye situasjoner på en bedre måte enn andre spillere. Det er også vanskeligere for motstanderne å forutse hva disse spillerne vil gjøre.

Split vision

Med split vision mener vi evnen til å ta inn informasjon fra hele synsfeltet, det vil si oppfatte helheten og registrere også de tingene som skjer andre steder enn akkurat der vi har festet blikket. Split vision er å kunne se flere ting samtidig. En spiller med god split vision vil evne å ha blikket et sted, men samtidig oppfatte det hen «ser» i sidesynet og nyttiggjøre seg den informasjonen til å ta gode valg.

Split vision er først og fremst en psykologisk mekanisme som handler om bevisst bruk av synet og hvordan vi prosesserer den informasjonen synet gir oss. Dette er trenbart, både gjennom konkrete synsøvelser og fremfor alt gjennom spesifikk oppmerksomhet på hva man ser og hvilken informasjon man tar inn, i situasjonstrening på håndballbanen.

Scanning

Et begrep som er nært beslektet med split vision er det vi kan kalle scanning. Scanning handler om aktivt å søke overblikk og informasjon om virkeligheten her og nå, og basert på det få en oppfatning av hva som kommer til å skje. Den prosessen brukes til å ta valg og styre og skape situasjoner i spillet. Dette kan ved første øyekast fremstå som noe teoretisk, men i praksis så handler det om å ta inn informasjon som gjør at vi kan forutse hva som kommer til å skje om noen få sekunder,eller ta inn informasjon som vi så kan bruke til å bestemme hva som skal skje om noen få sekunder (styre og skape situasjoner).

Scanning er dels en intuitiv prosess, det vil si at man har ryggmargsreflekser som gjør at man (for eksempel) bare vet hva forsvarsspilleren kommer til å gjøre uten at man etterpå helt kan forklare hvordan man visste det. Men det kan også være snakk om en kognitiv prosess, der man bevisst «leser av» (for eksempel) hvor forsvarsspillerne står eller lignende og velger en strategi ut ifra det.

Stine Bredal Oftedal under Golden League-kampen mellom Norge og Tsjekkia i 2023. Foto: Patrick Post / NTB

Det er vesentlig å forstå at alle spillere kontinuerlig tar inn store mengder informasjon underveis i spillet. Forskjellen mellom dem som er gode og mindre gode til å ta valg er i så henseende først og fremst evnen de har til å nyttiggjøre seg informasjonen. Både på et intuitivt nivå og på et bevisst nivå.

Spill og motspill

Håndball, i likhet med andre ballspill og racketspill og også andre typer sport som for eksempel sjakk, handler om spill og motspill. Vi gjør et trekk, motstanderen reagerer på det og gjør sitt mottrekk – som vi igjen reagerer på. Alle aksjoner på håndballbanen har en løsning. Og alle løsninger har en kontraløsning.

Sveits' Andy Schmid (i midten) under EM-kvaliken mot Danmark i 2021. Foto: Ennio Leanza/Keystone via AP

Det betyr at de valgene som er temaet her ikke foregår i et vakuum. På samme måte som angrepsspilleren tar inn informasjon, gjør sine vurderinger og utfører handlinger, forsøker forsvarsspilleren å oppfatte hva som er i ferd med å skje – og hindre dette. Dermed blir en viktig dimensjon hos den gode valgspilleren ikke bare å lese andre spilleres intensjoner og ta rett beslutning ut ifra det, men også i størst mulig grad å gjøre det vanskelig for motstanderen å oppfatte hva som kommer.

Vi prater gjerne om at den som lykkes med å «ta valget sist» ofte vil få et overtak i en situasjon.

Når det noen ganger ser ut som spillere er i stand til å vente veldig mye lenger enn andre med å ta valg i spillet, vil saken i realiteten oftere være at de er dyktige til ikke å avsløre hva de har bestemt seg for.

Figur 4 illustrerer de grunnleggende måtene vi har for å «lure» motstanderen: Skjule og villede (eller på engelsk: disguise and deception).

Trening og utvikling

I de senere kapitlene kommer vi inn på den faktiske jobben med å trene og utvikle valgferdigheter i praksis. Imidlertid vil vi allerede nå gi en viss bakgrunn for tenkingen som ligger til grunn for valg av metodikk, øvelser, anbefalinger i pedagogisk tilnærming og så videre.

Fra forskning tar vi særlig til oss følgende viktige punkter:

• Treningsmengde i frie spillsituasjoner i egen idrett eller lignende idretter som barn og ungdom, har positiv effekt for prestasjonsevnen når det kommer til å lese spill (oppfatte situasjoner) og ta valg i spillet som voksen idrettsutøver.
• Trening som inneholder aktive valg og som på ulike måter simulerer det ferdige spillet, har en positiv effekt på evnen til å oppfatte situasjoner og ta valg. Trening som er mer låst i sin natur (for eksempel ren teknikktrening) har derimot ikke en tilsvarende effekt.
• Selv om det for trenere i mange tilfeller vil være fristende å bruke stor grad av forenklinger i treningen av barn, for å tilpasse aktiviteten til barnas nåværende nivå, så tyder nyere studier på at en stor grad av spillbasert/situasjonsbasert trening er å anbefale også (for ikke å si særlig) i arbeidet med barn. Ved å introdusere kompleks spillbasert trening tidlig vil barns evne til å oppfatte situasjoner og ta valg kunne forbedres mye i løpet av relativt kort tid.
• En treningsmetodikk med svært stor grad av instruksjon er sannsynligvis begrensende for utøvernes mulighet til å utvikle evnen til å ta egne valg. Utøvere som er vant til konstant å få instruksjon kan også komme til å oppfatte seg selv som mindre kompetente til å ta egne valg.
• Barn i industrialiserte land har av ulike årsaker betydelig mindre fri/lekbasert aktivitet i dag enn tidligere generasjoner. En konsekvens av dette bør være at treningen av barn i mye større grad enn tidligere fokusere på spillbasert/situasjonsbasert aktivitet. Dette gjelder særlig med de aller yngste spillerne.
• Gjennom ungdomsårene bør treningsmetodikken gradvis dreies mot større grad av spesifisitet.
• Selv om det også i ungdomsårene er anbefalt å implementere spillbasert/situasjonsbasert trening, vil det i denne fasen også være riktig å jobbe målrettet med spesifikk teknisk ferdighetsutvikling, så vel som fysisk trening.
• På (høyt) seniornivå er det naturlig at treningsmetodikken inneholder stor grad av taktisk instruksjon og har til hensikt å forbedre svakheter i prestasjon på det gitte tidspunkt.
• Studier viser at det er mer effektivt med en treningsmetodikk som implementerer flere ferdigheter og variasjoner av ulike ferdigheteri øktene, enn økter hvor de samme momentene repeteres mange ganger.

Læring

Som vi allerede har antydet er det mye som tyder på at den klassiske, instruerende trenertilnærmingen ikke er den mest effektive når hensikten er å utvikle ferdigheter knyttet til situasjonsoppfattelse, kreativitet og valg i spillet. Det betyr imidlertid ikke at trenerens rolle ikke har stor betydning i arbeidet med å dyrke frem gode valgspillere. Det betyr bare at vi som trenere trenger noen andre verktøy for å oppnå størst mulig effekt.

Studier viser at veiledet oppdagede læring (implisitt læring) er en god metode for å jobbe med kognitive prosesser hos utøverne. Med veiledet oppdagende læring mener vi læringssituasjoner hvor treneren ikke eksplisitt instruerer utøveren i en konkret løsning eller nøyaktig hvordan situasjonen skal løses teknisk, men i stedet guider utøveren i retning av relevant informasjon. Dette gjøres både gjennom god øvelsesdesign og fremfor alt gjennom pedagogiske virkemidler som for eksempel å stille spørsmål, antyde, henlede oppmerksomhet, forsterke etc. Det er mye som tyder på at denne typen læring tar lengre tid, altså at utøverne utvikler seg saktere, men at ferdighetene er mer stabile og varige når de først er tilegnet.

Et annet viktig begrep i forståelsen av hvordan ferdigheter knyttet til situasjonsoppfattelse og beslutningstagning utvikles er mesterlære. Mesterlære i idretten foregår typisk når den yngre, uerfarne spilleren («lærlingen») får lov til å trene og spille sammen med en eldre, bedre og mer erfaren spiller («mesteren»). Gjennom å delta i samme aktivitet, tilegner lærlingen seg taus kunnskap ved å observere når mesteren gjør bruk av sine ferdigheter.