2 Utvikling av
forutsetninger

Innledning

I kapittel 1 har vi blant annet beskrevet hvordan tekniske ferdigheter, så vel som fysisk kapasitet og motoriske og koordinative kvaliteter, fungerer som forutsetninger for spilleforståelse. Å ta valg i en spillesituasjon er ikke en ren mental prosess, men i aller høyeste grad også en fysisk handling. Hvor godt utviklet denne evnen er vil blant annet påvirkes av hvor godt utviklet de ulike grunnleggende forutsetningene er.

I dette kapitlet vil vi presentere konkrete ideer for hvordan disse grunnleggende forutsetningene kan trenes på i en håndballspesifikk setting.

Den mer rene tekniske skoleringen, som også inngår i det å skape forutsetninger for utvikling av gode valgspillere, går vi i liten grad inn på her. For denne type trening finnes det mange andre gode kilder som den interesserte trener eller spiller kan bruke. Vi tillater oss likevel igjen å understreke sammenhengen mellom tekniske og taktiske ferdigheter, og hvordan god teknikk vil være en viktig plattform for utvikling av spilleforståelse. Vi vil argumentere for at den beste håndballtreningen er den som tar opp i seg både tekniske og taktiske momenter.

Noen eksempler som illustrerer hvordan tekniske ferdigheter, og et høyt nivå når det gjelder grunnleggende koordinative og motoriske kvaliteter, er avgjørende både for hvilke taktiske valg som finnes «tilgjengelig» for spilleren og ikke minst for at man skal lykkes med de valgene man tar.

Et begrep vi vil introdusere når vi jobber med treningsmetodikk for valgferdigheter, er kognitiv load.

I all treningsplanlegging er graden av fysisk belastning som treningen er ment å gi spillerne en viktig parameter. Hvilken intensitet skal treningen foregå på? Hvor lange skal pausene være underveis? Hvor mange repetisjoner av de forskjellige aksjonene skal spillerne gjøre? Og så videre. Dette prinsippet kan vi også anvende oss av når vi diskuterer på hvilken måte treningen er ment å skulle utvikle spillernes taktiske ferdigheter. Med kognitiv load mener vi hvilket mentalt stress vi ønsker å utsette spillerne for med den treningen vi legger opp til. Enkelt sagt: Hvor mye hjernekapasitet må spillerne bruke for å håndtere de utfordringene som treningen gir?

Når vi snakker om den fysiske belastningen i treningen, så kan vi for eksempel definere treningen som lett (lav intensitet), moderat eller hard (høy intensitet).

Kognitiv load kan anvendes på samme måte når vi skal forstå i hvilken grad vi kan forvente at den treningen vi jobber med skal påvirke spillforståelse og valgferdigheter. I stedet for å se på det som at vi enten trener valg eller så gjør vi det ikke, så kan vi se på det mer som en skala der vi kan justere belastningen opp eller ned. Vi kan gå fra trening som ikke inneholder noen form for kognitiv load, og dermed ikke kan forventes å ha noen direkte påvirkning på valgferdigheter, og hele veien opp til trening der de kognitive utfordringene er store, og et poeng i seg selv, og der det å jobbe med å lese situasjoner og ta beslutninger er selve hensikten med treningen.

Den ene ytterkanten av skalaen vil være trening som på ulike måter i sin natur er mekanisk. Med mekanisk mener vi trening der det er definert på forhånd hvordan handlingen skal utføres, og der det helst skal se ganske likt ut hver gang. Et enkelt eksempel på mekanisk trening kan være når vi driver styrketrening og løfter en knebøy. Oppgaven er enkel og tydelig definert, det er ingen situasjon som skal forstås underveis, ingen beslutning som skal tas utfra informasjon du tar inn, det er ingen motstander som forsøker å skape problemer for deg.

Men slik mekanisk trening driver vi også med i håndballspesifikk sammenheng. Ren teknisk trening, der vi bare jobber med utførelsen av en konkret aksjon, er eksempel på dette. Tenk for eksempel på en pasningsøvelse der det ikke finnes noe forsvar og pasningen skal samme sted hver gang. Det er et eksempel på det vi vil kalle mekanisk trening. Det er ingenting galt med slik trening, den har sin naturlige plass i et treningsopplegg, men det er viktig å forstå at slike øvelser ikke tilfører noe når det gjelder det å lese spillet og ta valg. Tvert imot kan det ha en begrensende effekt på utvikling av valgferdigheter dersom for mye av treningen er låst, og ikke inneholder elementer av å velge blant ulike alternativ og/eller forholde seg til et motspill.

I øvelsene i dette kapitlet vil vi vise ulike eksempler på hvordan vi, med enkle grep, kan tilføre en viss grad av kognitiv load i deler av håndballtreningen som tradisjonelt ofte er mekanisk.

I den andre ytterkanten av skalaen vil vi finne kompleks spilltrening med mange valgmuligheter og høy stressfaktor, som kan skapes ved ulike metodiske grep.

Gjennom stor kognitiv load og mye mentalt stress, der spillerne utsettes for tøffe krav (ut ifra sitt nivå) til oppmerksomhet, komplekse oppgaver og multitasking, vil treningen gi bedre overføringsverdi til kampsituasjonen enn om den oppleves som mer behagelig og komfortabel.

Som vi kjenner fra treningslæren er det et viktig prinsipp for fremgang at vi må flytte grensene. Dersom styrketreningen har til hensikt å gjøre deg sterkere, kan du ikke løfte den samme vekten, med samme antall repetisjoner, hver gang – da skjer det ingen utvikling. Når vi jobber med utvikling av kognitiv kapasitet i spillet må samme prinsipp legges til grunn. Grenser må flyttes og spillerne må jobbe i ytterkant av det de behersker og er komfortable med, dersom vi skal få fremgang på parameterne vi ønsker å påvirke.

I design og valg av øvelser er det viktig med en bevissthet rundt hvilke verktøy vi har for å justere den kognitive loaden opp eller ned.

Hensikten med øvelsene i dette kapitlet, og øvelsene vi presenterer i de senere kapitlene, er å gi ideer til hvordan vi gjennom tilrettelegging i trening kan gi spillerne større kognitive utfordringer – i en håndballspesifikk sammenheng.

Det må understrekes at øvelsesutvalget ikke er ment som en komplett øvelsesbank, men heller som en presentasjon av ideer. Det viktige er å forstå tankegangen som ligger til grunn for øvelsene mer enn om du bruker akkurat den øvelsen som vi har valgt ut. Når du som trener får implementert prinsippene i arbeidet ditt vil du være i stand til å lage egne øvelser tilpasset dine spillere og det dere ønsker å påvirke. Bruk fantasien og vær kreativ i arbeidet!

Leker og spillformer

Ulike varianter av leker og spillformer er en viktig del av verktøykassen til enhver trener, uansett nivå. Gjennom å leke kan vi trene på en rekke ulike moment, uten at spillerne egentlig opplever det som trening/terping. Som vi har vært inne på i kapittel 1 gir implisitt læring bedre og mer varige effekter over tid – og leker og spillformer er en god metode for å sette spillerne i situasjoner hvor de intuitivt selv må finne løsninger.

Vi har også fremhevet betydningen av kreativitet for å bli gode «problemløsere» i spillet. Utvikling av kreativitet fordrer mindre vekt på detaljerte instruksjoner fra trener og gir større rom for finne egne svar, teste nye ting og løse det som oppstår av utfordringer der og da, og ikke utfra en forhåndsbestemt instruks. Kort sagt ha en leken tilnærming.

Generelt om leker og spillformer:

• Tenk gjennom hva som er hensikten med leken. Hva ønsker du å oppnå? Hvilke momenter, hvilke typer situasjoner osv. vil du ha frem?
• Fokuser alltid på mye aktivitet, mange ballberøringer, mange valg og mye involvering for hver spiller.
• Unngå for mange spillere på hvert lag. Del heller salen opp i flere områder. Som en hovedregel: Maks 5-6 spillere per lag.
• Styr den kognitive loaden i øvelsen gjennom å justere område, tidsfaktor og regler.

Leker 1 mot 1

Noen ulike eksempler og ideer på enkle (og morsomme) øvelser en mot en der vi ikke direkte jobber med valg, men der spillerne på ulike måter utfordres både kognitivt og på koordinasjon og motorikk. Her jobber vi med de forutsetningene som ligger grunn for å utvikle gode valgferdigheter.

Oppvarming – reaksjon – fokus

To og to spillere sammen. Står mot hverandre. Mellom dem står en flaske, en kjegle eller lignende (bruk det man har!).

Spillerne starter med å innta en dyp posisjon.

Trener gir så ulike instruksjoner: «kne», «skulder», «fot» osv. Spillerne utfører de oppgavene som gis. Når treneren sier «flaske» (om det nå er en flaske som står mellom dem) forsøker de å ta flasken først.

Utgangsposisjon, hvilke oppgaver man gir osv. kan selvsagt varieres i det uendelige.

En mot en – duell

Noen ideer til små konkurranser / dueller en mot en.

Her får spillerne mange repetisjoner på det å forholde seg til signaler og informasjon fra sin motstander.

• Holde rett avstand.
• Finne balansen mellom å «angripe» og å «forsvare» seg.
• «Slå til» i rett øyeblikk.
• Forholde seg til flere ting samtidig.

«Nappe haler»:

• Begge spillerne har hver sin «hale» som de forsøker å ta fra hverandre.

«Slå bort ballen»:

• Begge spillerne har hver sin ball som de stusser samtidig som de forsøker å slå bort den andres ball.

«Nappe hale eller slå bort ballen»:

• Begge har hver sin «hale» og hver sin ball.
• De stusser ballen og forsøker samtidig å enten slå bort den andres ball eller ta halen.
• Oftest blir det ballen som blir utslagsgivende, men fordi de også må forsvare «halen» blir de tvunget til å være mer front mot front.
• Som en variasjon kan man f.eks. gi ett poeng for å slå bort ballen og tre poeng for å få tak i hallen.

«Nappe hale og slå bort ballen»:

• Den ene har en ball og den andre har «hale».
• Den som har ball skal stusse ballen og samtidig forsøke å ta andres hale.
• Den som har halen skal forsøke å slå bort ballen og samtidig forsvare halen sin.
• Bytter roller annenhver gang.
• Forslag til variasjon: Avgrensede perioder (f.eks. 15 sekunder). Den som har ballen får ett poeng for å ikke miste ballen, og to poeng hvis man også klarer å få tak i halen. Den som har halen får ett poeng for å slå bort ballen. Det vil tvinge den som ikke har ballen til å ta større risiko

Leker i små og større grupper

Softball med små mål

2-5 spillere på hvert lag. Små mål. Spiller med en softball. Håndballregler.

Denne type lek kan selvfølgelig varieres i det uendelige med ulike regler / forutsetninger, antall spillere, ulike typer mål (bruk det som finns tilgjengelig i hallen), størrelsen på banen osv.

Å leke på denne måten er en fantastisk metode for å gi mange spillere mange valg.

Samle haler mens man stusser

Hvordan trene spillerne i å bevege seg, ha kontroll på ballen, og samtidig løfte blikket og ta inn informasjon (i 360 grader)?? Jo da kan vi for eksempel jobbe med leker som dette.

Her vist med noen veldig unge utøvere. Men dette er relevant (og morsom) trening for spillere i alle aldre og på alle nivåer.

Kongeball med en joker

Her er det poeng for å spille ballen til «kongen» som står på benken.

I denne variasjonen spiller vi med 3 på hvert lag (inkludert «kongen») + en nøytral spiller som alltid angriper. Dermed får vi øving på å ta valg i overtallssituasjon 3 mot 2.

Platebasket

To lag. Gjerne 4-5 spillere på hvert. Poeng for å spille pasning via platen på basketkurven som en medspiller fanger før ballen går i gulvet.

Minihåndball med en taktisk variasjon

Her spiller vi minihåndball (enten med vanlige minihåndball-mål eller, som i eksemplet, med innebandy-mål eller lignende – bruk de mulighetene som finns i hallen). 3 mot 3 eller 4 mot 4. Målvakt blir med opp i angrep, slik at vi angriper i overtall.

Den ekstra taktiske variasjonen her er at det gir 2 poeng å score fra matten.

10-trekkslek med en twist

En variasjon av klassisk 10-trekkslek der vi legger til en ekstra taktisk dimensjon.

To lag spiller på en banehalvdel. Ikke lov å bevege seg i målfeltet. Poeng for pasninger som går inn i området mellom 6 og 9 meter. Om å gjøre å komme først til f.eks. 5 poeng.

Spillvariant

To lag spiller, enten på hele banen eller på annet avgrenset område.

Poeng for å spill pasninger som mottas innenfor et definert område, f.eks. målfeltet.

Samme prinsipp som i forrige lek, men her mister man ballen om forsvaret toucher spilleren som har ballen.

Innspillslek

En lek som skaper innspillslike situasjoner.

To lag spiller på et avgrenset område. I eksempelet spiller vi 8 mot 8 og bruker halve banen. Men samme lek kan gjerne gjøres f.eks. 4 mot 4 på et mindre område.

Færre spillere gir høyere intensitet og flere valg (med ball) for hver spiller. Men samtidig enklere valg og mindre komplekse situasjoner.

I spillområdet setter vi opp et antall «mål». Poeng gis for å spill en pasning via gulvet gjennom et av målene til en medspiller. Man beholder ballen når man får poeng, men kan ikke «score» på samme mål to ganger på rad.

I eksempelet bruker vi 6 mål og vi har valgt å sette dem opp litt «tilfeldig» og asymmetrisk. En annen gang kan vi velge å bruke flere eller færre mål, og kanskje sette dem opp mer symmetrisk (f.eks. fire mål som utgjør et kvadrat).

Ulike valg i organiseringen av øvelsen vil skape ulike situasjoner. Og det er et poeng i seg selv at vi varierer hvilke forutsetninger spillerne møter.

Her spiller vi med følgende regler:

• Ikke lov å stusse.
• Forsvarsspillet skal være uten kroppskontakt.

Og her gjør vi samme lek med litt andre regler:

• Det er lov å stusse.
• Fullt forsvarsspill. Frikast, der man ikke får videre ballen = tapt ball.

Hvordan endre på læringsbetingelsene i disse øvelsene?

• Lov å stusse / ikke lov å stusse.
• Bare ballorientert forsvarsspill (ingen kroppskontakt) / fullt forsvarsspill.
• Forsvaret vinner ballen ved frikast.
• Flere / færre spillere. Større / mindre område.

Pasningslek – ulike varianter

Her viser vi noen ulike eksempler på hvordan vi kan trene pasningsteknikk i en leken kontekst.

Her må spillerne hele tiden forholde seg forsvarsspillere som forsøker å vinne ballen, og så ta rett valg ut fra situasjon.

Gjennom ulike måter å justere forutsetningene i øvelsen kan vi øke eller minske vanskelighetsgraden både teknisk og taktisk.

Variant 1

Fire spillere i en firkant – spiller frie pasninger.

To forsvarsspillere – forsøker å vinne ballen.

Bytter forsvarsspillere når forsvaret vinner ballen.

Og her samme lek med noen betydelig yngre spillere:

Legg merke til hvordan variasjonen med å sitte i stedet for å stå skaper litt andre situasjoner, litt andre valg og tvinger frem andre teknikker.

Variant 2

Fire spillere i en firkant – spiller frie pasninger.

To forsvarsspillere – forsøker å vinne ballen eller ta på spilleren som har ball.

Bytter forsvarsspillere når forsvaret vinner ballen, eller når de lykkes med å ta på spiller med ball før denne får spilt ballen videre.

Her skaper vi med en justering av reglene dårligere tid og vanskeligere forutsetninger ( = økt kognitiv load) for angrepsspillerne.

Variant 3

Fire spillere i en firkant – spiller frie pasninger. De har i tillegg en fotball som de skal holde i gang mellom seg.

To forsvarsspillere – forsøker å vinne ballen eller ta på spilleren som har ball. De får ikke røre fotballen.

Bytter forsvarsspillere når forsvaret vinner ballen, eller når de lykkes med å ta på spiller med ball før denne får spilt ballen videre, eller når angrepspillerne mister kontroll på fotballen.

Her skaper vi økt kognitiv load gjennom å gi angrepsspillerne mer informasjon som de må forholde seg til.

Variant 4

Fire spillere i en firkant – spiller frie pasninger. De har i tillegg en fotball som de skal holde i gang mellom seg og en kjegle som de skal levere til hverandre.

To forsvarsspillere – forsøker å vinne ballen. De får ikke røre fotballen.

Bytter forsvarsspillere når forsvaret vinner ballen.

Her skaper vi økt kognitiv load gjennom å gi angrepsspillerne mer informasjon som de må forholde seg til.

Ved at det skjer flere ting samtidig utfordres spillerne til å jobbe aktivt med å ta inn informasjon. Hvor er ballen? Hva gjør forsvarsspillerne? Hvor er fotballen? Hva skjer med kjeglen som skal sendes rundt? Hva gjør medspillerne mine? osv.

Variant 5

Fire spillere i en firkant og en angrepsspiller i midten av området – spiller frie pasninger.

To forsvarsspillere – forsøker å vinne ballen.

Bytter forsvarsspillere når forsvaret vinner ballen.

Her forsøker vi å tilføre noe mer spesifisitet i leken. Gjennom å ha en angrepsspiller også i midten av området (som vi kan tenke på som en linjespiller) kommer vi til å få situasjoner som ligner på de vi kan få i en spillsituasjon.

Variant 6

Her kombineres det spesifikke elementet i variant 5 med det ekstra stressmomentet som fotballen tilfører i variant 3 og 4.

Variant 7

Her en variant der vi spiller tre mot tre innenfor et trangt område.

Fem pasninger gir ett poeng.

Ingen kroppskontakt fra forsvaret.

En fin variasjon for å trene både teknisk og taktisk på det å spille pasninger i trange situasjoner.

Oppsummering

Denne type øvelser kan varieres og tilpasses nærmest i det uendelige. Og ulike variasjoner kan kombineres på mange forskjellige måter.

Her er noen flere parametere enn de vi viser i eksemplene som det går an å bruke for å endre forutsetningene og tilpasse øvelsen til den enkelte spillergruppe:

• Flere eller færre angrepsspillere (trekant, firkant, femkant, sirkel osv.).
• Flere eller færre forsvarsspillere.
• Gjøre området større eller mindre.
• Legge inn tidsbegrensning (f.eks: får ikke holde ballen mer en ett sekund).
• Legge begrensninger på teknikk (f.eks. må spille via gulvet, må hoppe før du kaster osv.).
• Lage ulike konkurranser («så mange pasninger som mulig på 30 sekunder», «klare 10 pasninger uten at forsvaret bryter» osv. Bruk fantasien!).

Noen momenter det kan være aktuelt å coache på:

• Hvilke teknikker bruker du?
• Hvordan kan du skjule for forsvarsspilleren hvor du har tenkt å spille ballen?
• Vri hodet aktivt og bruk blikket så du hele tiden forsøker å ta inn informasjon både på hvor ballen er og hvordan forsvarsspillerne agerer.
• Anvend både høyre og venstre hånd i pasningene.

Pasningsøvelser

På veldig mange håndballtreninger bruker vi en del tid på å trene pasninger. De fleste vil nok være enig i at det å ha god teknikk på å kaste og ta imot ballen er en avgjørende del av håndballspillet, så at vi prioriterer dette i treningsarbeidet er selvsagt ikke annet enn fornuftig. Likevel vil vi her gjerne oppfordre til en viss grad av nytenkning rundt hvordan vi jobber med utviklingen av disse ferdighetene i treningen.

Hvordan kan vi oftere klare å legge til noen grad av kognitiv load også når vi jobber med ganske enkle pasningsøvelser?

Her følger noen ulike ideer til hvordan trening som mange allerede bedriver, med enkle grep kan gjøres litt mer spennende og variert, og sørge for å øke mengden trening der vi jobber med evnen til å ta inn informasjon og evnen til å ta valg basert den informasjonen.

Åpen pasningsøvelse 1

4-6 spillere i hver gruppe. 2 eller 3 baller.

Intet fast mønster for pasningene. Alle kan alltid spille til alle. Det betyr at du alltid må være forberedt på at ballen kan komme, og at du må forsøke å lese hvem som er ledig når du har ballen og spiller den fra deg.

Test ulike avstander, ulik tid med ballen osv.

Hensikt:

• Jobbe med split vision, ta inn informasjon i hele synsfeltet.
• Klare å fokusere på en oppgave av gangen, for så å hurtig refokusere på neste oppgave.

Åpen pasningsøvelse 2

4-6 spillere i hver gruppe. 1-3 baller.

Spillerne beveger seg fritt rundt innenfor avgrenset område (f.eks. en banehalvdel eller innenfor 9m – avhengig av hva slags pasninger man vil trene på).

Intet fast mønster for pasningene. Alle kan alltid spille til alle. Det betyr at du alltid må være forberedt på at ballen kan komme, og at du må forsøke å lese hvem som er ledig når du har ballen og spiller den fra deg.

Test ulike avstander, ulik tid med ballen osv. (I eksemplet viser vi noen ulike variasjoner.)

Hensikt:

• Jobbe med split vision, ta inn informasjon i hele synsfeltet.
• Klare å fokusere på én oppgave av gangen, for så å hurtig refokusere på neste oppgave.

Variasjon: I tillegg til egne pasninger forsøker man å skape problemer for de andre gruppene.

Åpen pasningsøvelse 3

Stiller opp i alle spilleposisjoner i etablert angrep.

1-3 spiller(e) i hver posisjon. 2 eller 3 baller.

Intet fast mønster for pasningene. Alle kan alltid spille til alle. Det betyr at du alltid må være forberedt på at ballen kan komme, og at du må forsøke å lese hvem som er ledig når du har ballen og spiller den fra deg.

Hensikt:

• Jobbe med split vision, ta inn informasjon i hele synsfeltet.
• Klare å fokusere på én oppgave av gangen, for så å hurtig refokusere på neste oppgave.

Aktuelle moment å coache på:

• Varier pasningsteknikk.
• Bruk både høyre og venstre hånd.
• Spill over soner.
• Temposkifter.
• Varier tiden man bruker med ballen.
• Gi tydelig signaler til hverandre.
• Skal spillerne være statiske i sine posisjoner? Eller kan de bytte posisjoner naturlig under «spillets» gang? (Ta initiativ til krysninger, overganger, plasskifter.)

Pasninger 2 og 2 – med en twist 1

To og to sammen – pasninger.

3-5 spillere (avhengig av hvor stor gruppen er) starter på ene siden og jobber seg gjennom alle parene, agerer som forsvarsspillere og forsøker å få tak i en ball. Når man vinner en ball bytter man med den som kastet ballen – eller man kaster tilbake og bytter alle forsvarsspillerne etter en stund.

• Variér avstand.
• Variér teknikk, f.eks. også pasninger med kroppen mot mål.
• Variér tidsfaktor, f.eks. ved at det ikke er lov å holde i ballen mer enn ett sekund, eller at man skal hoppe og at man må spille ballen når man først har gått i luften.

Pasninger 2 og 2 – med en twist 2

Fire og fire sammen. To baller.

To og to stiller seg opp ovenfor hverandre – pasninger.

Den siste spilleren jobber fritt som forsvarsspiller / forstyrrende element mellom de to parene som kaster til hverandre, og forsøker å få tak i ballen. Når man vinner ballen bytter man med den som kastet, eller man kaster ballen tilbake og bytter forsvarsspiller etter en stund.

Variant 1: Pasninger til den som står rett ovenfor.

Variant 2: Pasninger diagonalt.

• Varier avstand.
• Varier teknikk, f.eks. med kroppen mot mål eller pasninger med ansiktet mot hverandre.
• Varier tidsfaktor, f.eks. ved at det ikke er lov å holde i ballen mer enn ett sekund, eller at man skal hoppe og at man må spille ballen når man først har gått i luften.

Koordinasjon, motorikk, persepsjon

Med de følgende øvelsene er hensikten å utfordre spillerne på grunnleggende ferdigheter som vi ser på som forutsetninger for gode valgferdigheter.

I disse øvelsene er det viktig å forstå at det er utfordringen i seg selv som er vesentlig, og ikke nødvendigvis det aktuelle momentet som øvelsen inneholder. Det betyr at når vi jobber med en pasningsøvelse med to eller tre baller, så er det ikke fordi det i seg selv er direkte overført til håndballkampen – der har vi som kjent bare en ball å forholde oss til – men fordi vi tror at det å løse en ny motorisk oppgave i seg selv er utviklende. Det får også den konsekvensen at når spilleren behersker øvelsen så må øvelsen endres / gjøres vanskeligere. Målet er hele tiden å gi spillerne en kognitiv load som utfordrer dem, er i ytterkant av hva de behersker og gjennom det flytter grensene.

I noen øvelser gjentas et bestemt mønster, altså at oppgaven er den samme hver gang. I denne type øvelser er det viktig at vi går videre i progresjonen når øvelses beherskes. Når spillerne har løst utfordringen mister øvelsen på mange måter sin verdi.

I andre øvelser er vi opptatt av å implementere uforutsigbarhet. Det vil si at oppgaven ikke er den samme hver gang, og i prinsippet ikke er kjent på forhånd. Det er øvelser hvor rytmen, retningen, rekkefølgen osv. ikke er repetitiv, men i stedet hele tiden basert på valg.

En motorisk ferdighet som vi tror kommer til å bli viktigere og viktigere for fremtidens håndballspillere, er å kunne bruke begge hendene like bra i ulike pasningssituasjoner.

Det er også vitenskapelig dokumentert at vi gjennom å trene vår ikke-dominante hånd utvikler motorikken også i den dominante hånden.

Som trenere bør vi derfor i alle typer pasningsøvelser og balløvelser utfordre spillerne til å bruke begge hendene.

Balløvelser med flere baller involvert

Hensikt:

• Skape følelse for tid og rom.
• Øke evnen til å ta inn og analysere informasjon. Rett og slett forbedre spillerens «radar».
• Jobbe med balanse, rytme, romorientering, timing, krafttilpasning, reaksjonsevne, øye-hånd og øye-fot.
• Håndtere komplekse oppgaver med flere moment involvert.

Disse øvelsene kan du enkelt justere opp eller ned i vanskelighetsgrad og kognitiv load gjennom å variere blant annet:

• Avstand
• Tempo
• Antall baller
• Antall momenter som skal kombineres i øvelsen

Variant 1: To og to sammen, to baller. Pasninger med annenhver hånd.

Variant 2: To og to sammen, tre baller. Stusser hver sin ball mens man spiller pasninger med den tredje ballen.

Variant 3: To og to sammen, tre baller. Spiller pasninger annenhver gang med en ball og to baller.

Variant 4: To og to sammen, tre baller. Kaster egen ball opp i luften samtidig som man fanger og returner pasningen.

Variant 5: To og to sammen, tre baller. Alle tre ballene spilles kontinuerlig – i en loop.

Variant 6: To og to sammen, tre baller. Alle tre ballene spilles kontinuerlig – i en loop. En arm på ryggen.

Koordinasjon og motorikk med ball

Hensikt:

• Beholde balanse og kontroll på kroppen i ulike posisjoner og aksjoner.
• Øve på å løfte blikket.
• Skape følelse for tid og rom.
• Jobbe med balanse, rytme, romorientering, timing, krafttilpasning, reaksjonsevne, øye-hånd, øye-fot.
• Håndtere komplekse oppgaver med flere moment involvert.

Disse øvelsene kan du enkelt justere opp eller ned i vanskelighetsgrad og kognitiv load gjennom å variere blant annet:

• Tempo
• Vanskelighetsgrad i de tekniske og koordinative momentene som skal utføres.
• Antall baller.
• Uforutsigbarhet (i hvor stor grad vet spilleren hva som kommer til å skje i øvelsen?).
• Antall momenter som skal kombineres.

Teknikkløype

Variant 1

• Legg merke til at spilleren selv velger hvilken vei man finter (og oppfordres til å variere dette for å skape litt ulike forutsetninger).
• Et eksempel på en mulig videreutvikling her kunne være å ha levende forsvarsspillere (i stedet for airbodys) som ga et «signal» som spilleren skal forholde seg til og velge «riktig» ut fra det.

Variant 2

Koordinasjon og ballbehandling på fitnessball – noen ideer

Koordinasjon og persepsjon på balansepute – noen enkle ideer som kan videreutvikles