4 Komplekse valg

Innledning

I dette kapitlet skal vi ta for oss det vi har definert som komplekse valgsituasjoner. Disse situasjonene kjennetegnes av at de er mer uoversiktlige og har større kompleksitet enn de grunnleggende situasjonene i kapittel 3.

Komplekse valgsituasjoner inneholder ett eller flere av følgende særtrekk:

1. Situasjoner hvor vi opplever at spilleren velger blant tre-fire reelle alternativ.
2. Flere spillere involvert.
3. Situasjonene har generelt større kompleksitet og er mindre oversiktlige enn de grunnleggende situasjonene.
4. Valg over flere soner.
5. Flere påfølgende aksjoner, og gjennom det valg, som til slutt skaper den avgjørende situasjonen (bearbeiding).

Norges Gøran Søgard Johannessen under VM-kampen mot Nord-Makedonia under VM i 2023. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Som vi har vært inne på vil mange situasjoner kunne forstås på ulike måter. Hva vi ser, hvilke faktorer vi oppfatter som viktige i en gitt situasjon, hvor vi definerer at situasjonen starter - alle disse tingene vil i mange tilfeller oppfattes forskjellig fra et par håndballøyne til det neste. Og poenget er altså ikke å presentere en komplett fasit med veldig stramme definisjoner på hvordan en situasjon skal tolkes og sorteres. Hensikten er heller å presentere et rammeverk for å analysere og forstå spillet.

Vi sorterer komplekse valgsituasjoner i fem ulike hovedkategorier:

1. Valg over flere soner.
   1. Pasning til kant fra midten eller fra motsatt side.
   2. Pasning til linjespiller som ikke er i samme sektor som bakspilleren.
   3. Pasning over flere soner mellom to bakspillere.
2. Komplekse bearbeidinger. Flere aksjoner og spillere involvert.
3. Uoversiktlige situasjoner, f.eks. med stort press fra forsvar
4. Spill 6 mot 5.
5. Spill mot 7 mot 6.

Et sentralt moment i mange komplekse valgsituasjoner er alle de små valgene som kanskje ikke alltid er like lett å legge merke til, men som ofte vil være helt avgjørende for den situasjonen som til slutt skapes. Det å velge å ikke forsøke å «avgjøre» situasjonen (med ett skudd, en duell eller en avgjørende pasning), men i stedet skape et ørlite overtak som gir ubalanse i forsvaret og gir en medspiller en bedre situasjon noen pasninger senere, er en viktig del av det å ha gode valgferdigheter.

Gjennom bilder og videoklipp fra internasjonal topphåndball vil vi vise eksempler på de forskjellige kategoriene med komplekse valgsituasjoner og fremheve viktige poeng i utvikling av valgferdigheter.

Til slutt i kapitlet presenterer vi en øvelsesbank med forslag til trening som har til hensikt å utvikle bedre valgspillere. Med øvelsesbanken ønsker vi først og fremst å gi ideer til treningsmetodikk. Vi ønsker å vise hvordan du kan designe gode øvelser for valgferdigheter, og understreke hva som er viktige poenger å fokusere på, snarere enn å presentere et overveldende antall av øvelser. Når du som trener har en god forståelse av de metodiske verktøyene, vil du være i stand til selv å sette opp alle de øvelsene du behøver for å treffe de konkrete behovene den enkelte spiller eller spillergruppe har.

Valg over flere soner

Pasning til kant fra midten eller fra motsatt side

Luftpasning med rett timing fra midtsektor til kant.

Satsing i midten etter plasskifte. Klarer å holde ballen fri under press. Bakspiller har flere valg, velger sen pasning med press direkte til kant.

Bearbeiding. Vending i midten. Ser ut til å vente på at 1-er i forsvar skal snappe, vender ballen direkte til kant. Høye tekniske krav.

Rundgangbevegelse, tålmodighet i angrepsspillet – avslutter med utspill fra midtsone til kant.

Bearbeiding med flere påfølgende gode aksjoner mot forsvarsspill som presser høyt. Bakspiller oppfatter situasjonen - spiller direkte til kant.

Pasning til linjespiller som ikke er i samme sone som bakspilleren

Innspill til linjespiller som står langt unna.

Linjespiller i samme sone, men stor avstand.

Flere påfølgende aksjoner skaper mulighet for linjespiller. Stor avstand i innspillet.

Flere bevegelser på samme tid. Innspill til linjespiller i neste sone.

Ekstremkvalitet. Innspill bak to forsvarsspillere til linjespiller i neste sone.

Får på seg to forsvarsspillere. Innspill til linjespiller i neste sone.

Pasning over flere soner mellom to bakspillere

Luftpasning til bakspiller på motsatt side.

Lang pasning over sone fra bakspiller til bakspiller.

Lang pasning under stort press fra forsvaret skaper mulighet. Teknisk og taktisk høyt nivå.

God bearbeiding i undertallsspill 6 mot 6, der man bevisst vil flytte forsvaret til ene siden for å skape mulighet lengst unna benken. En lang pasning med høy kvalitet, i rett øyeblikk, skaper bra skuddsjanse.

Komplekse bearbeidinger. Flere aksjoner og spillere involvert.

Spill mot utgruppert forsvar. Flere aksjoner. Tydelig temposkifte. Ender i en grunnleggende situasjon, 2 mot 1 bakspiller-kantspiller.

Komplekst spillesystem med flere samtidige bevegelser. Store krav til både timing og teknikk. Flere valgmuligheter underveis i situasjonen.

Samme system, men nå med annet utfall.

Flere bevegelser samtidig skaper ubalanse i forsvaret. Første viktige valg kommer fra midtspiller som med god pasningsteknikk spiller en hard pasning til høyre bakspiller som da får en bra situasjon å jobbe i. Høyre bakspiller tar så det avgjørende valget ved å spille linjespiller som har rykket ut i rommet bak.

Holder ballen i gang. Leter etter beste mulighet. Finner til slutt en situasjon 2 mot 2 med linjespiller.

Flere aksjoner. Mange spillere involvert. Skaper til slutt en isolering 1 mot 1 i midten.

Lang bearbeiding. Temposkifte. Spillet holdes i gang med kontinuerlige vurderinger. Innspill til linje som gjør motbevegelse til bakspillerens aksjon.

Uoversiktlige situasjoner

… for eksempel med stort press fra forsvar.

Utgruppert forsvar. Bakspiller løper seg fri og angriper så med stuss. Tar fortløpende beslutninger når hun driver ballen. Klarer å holde oversikt og finne «rett» mulighet.

Utgruppert forsvar som presser høyt.

Flere bevegelser samtidig. Høyt press fra forsvar.

Utgruppert forsvar. Flere bevegelser samtidig. Store krav til timing og til individuell kvalitet.

Helbanepress av et forsvar som «må» ha tak i ballen.

Helbanepress. Flere aksjoner og samarbeid skaper til slutt en god mulighet.

Spill 6 mot 5

Falsk rundgang. Forsvaret rygger.

Midtovergang. Skudd / innspill / innspill / overspill til motsatt side / langt utspill til nærmeste kant

To linjespillere. Bakspillerne holder ballen i gang og venter på «rett» mulighet.

Overgangsspill. Langt utspill til kant fra gulvet.

Midtspiller har som oppgave å velge.

Satsing i midten. Velger mellom skudd / innspill / vendepasning til høyre bakspiller / pasning direkte til høyre kant.

Overtallsspill med sideovergang / to linjespillere. Midtre bakspiller har som oppgave å vurdere hvor overtallet finns. Tre ulike valg med utgangspunkt i samme spill:

Spill mot 7 mot 6

Spill 7 mot 6 der midtspiller skal velge. Flyver til høyre bakspiller.

Tålmodig spill 7 mot 6. Venter på den «rette» muligheten. Flere påfølgende aksjoner, med og uten ball, skaper til slutt en bra situasjon.

Spill 7 mot 6 der forsvaret forsøker å ta initiativ og legge press. Vendepasning med rett timing skaper en god situasjon.

Eksempler på ulike valg fra samme spillkonsept i spill 7 mot 6:

Ulike valg fra samme spillkonsept i spill 7 mot 6.

Ulike valg fra samme spillkonsept i spill 7 mot 6.

Ulike valg fra samme spillkonsept i spill 7 mot 6.

Ulike valg fra samme spillkonsept i spill 7 mot 6.

Ulike valg fra samme spillkonsept i spill 7 mot 6.

Ulike valg fra samme spillkonsept i spill 7 mot 6.

Øvelser

Når vi skal designe øvelser som skal være relevante for de komplekse valgsituasjonene, ønsker vi å tilføre en enda større kognitiv load enn det vi hadde i øvelsene i kapittel 3. Det kan blant annet bety:

• Flere alternativer å velge mellom.
• Større kompleksitet i øvelsen gir mer informasjon å ta inn, og det blir mindre forutsigbart hva som kommer til å skje.
• Flere spillere involvert.
• Flere spillere som kan/skal gjøre valg i øvelsen.
• Utfordre spillerne på tid og rom.

Som i kapittel 3 har vi heller ikke her noen ambisjon om å presentere en fullstendig og komplett øvelsesbank som tar høyde for å trene på enhver tenkbar valgsituasjon som vi kan behøve å trene på.

Vi vil derimot presentere en del ulike ideer og konsepter som vi kan bruke for å skape utfordrende, komplekse og spesifikke valgøvelser. Alle de eksemplene vi viser vil kunne justeres og tilpasses både etter nivå og etter hva vi vil oppnå med treningen. Det grunnleggende spørsmålet må alltid være: Hvilke situasjoner er det vi ønsker å sette spillerne i?

Forsvaret på etterskudd 1

I denne øvelsen legger vi inn en forutsetning: at en forsvarerne er «på etterskudd», noe som simulerer at vi har klart å skape et momentum i angrepet. Vi har et overtak – nå handler det om å finne den rette muligheten.

I denne øvelsen skjer det valg ved alle ballkontaktene – og selvsagt også hele tiden valg uten ball. Skal jeg gå for avslutning? Skal jeg forsøke å finne den avgjørende pasningen? Eller skal jeg bare slippe ballen raskt videre til neste spiller som er i en enda bedre posisjon? Noen ganger oppstår en bra mulighet direkte. Andre ganger havner vi over i lengre bearbeidinger.

I eksempelet nedenfor spiller vi 6 mot 6 for å få maksimal kompleksitet. Alle alternativer finnes tilgjengelig, og vi har et fullt forsvar som kan agere akkurat som de vil.

Samme metodikk kan selvsagt brukes med færre spillere. Her et eksempel der vi bruker samme metodikk – men i spill 5 mot 5:

Forsvaret på etterskudd 2

Prinsippet om å legge inn betingelser som gjør at forsvaret havner på etterskudd, kan vi bruke på ulike måter. Her spiller vi 6 mot 6 – men angrepet starter med at ballen spilles til et spillpunkt som står ved sidelinjen. Når det skjer må 2-er i forsvaret ut og ta på spillpunktet.

Satse selv eller spille ballen videre og utnytte overtall/overtak et annet sted?

I disse øvelsene jobber vi med å kunne angripe troverdig og forsøke å skape noe i førstesituasjonen, og samtidig klare å vurdere om ballen heller skal spilles videre for å utnytte et overtak et annet sted.

Dette er ikke minst en bra metodikk for å trene på den typen valg som handler om ikke å avgjøre angrepet, men snarere om å oppfatte at man har gjort en tilstrekkelig jobb for å skape forutsetninger for at noen andre kan få muligheten til å avgjøre.

I den første varianten spiller vi 2 mot 2 på den ene siden. Kommer man ikke til en bra sjanse kan ballen spilles over til den andre siden. Der blir man 2 mot 1 i noen sekunder, til en av forsvarsspillerne rekker å løpe over.

Her spiller vi uten midtspiller for å jobbe med valg over flere soner.

I neste variant starter vi også med 2 mot 2 på den ene siden. Nå blir viderespillet 3 mot 2, til en av forsvarsspillerne rekker å løpe over.

Her har vi også med en midtspiller. Denne kan ikke avslutte, men har muligheten til å spille bakspiller, linjespiller eller kantspiller.

Nå har vi også lagt til en mulighet for å vende ballen tilbake enda en gang, og da bli 2 mot 1 i noen sekunder – til en av forsvarsspillerne rekker å løpe over.

Her har vi en variant der vi legger på ytterligere kompleksitet.

Nå spiller vi utfra 3 mot 3 på den ene siden. Kommer man ikke til en bra sjanse kan ballen flyttes til andre siden. Midtspiller kan også bytte side, og man har mulighet til å spille 4 mot 3 i noen sekunder. Igjen er det en forsvarsspiller som også flytter over, men her må denne jobbe rundt en markør på 9 meter.

Og igjen finnes mulighet for å vende ballen tilbake enda en gang, med samme prinsipper som i den første spillvendingen.

Endre på reglene for å utfordre valgferdighetene

Her endrer vi litt på spillereglene for å tvinge spillerne til å tenke annerledes og ta litt andre valg enn det du normalt vil gjøre.

Dels er det en fin metode for å få dem litt ut av komfortsonen, og utfordre dem på å tenke til, og dels gir det bra trening i virkelig å jobbe for å spille seg frem til den aller beste muligheten som finnes.

Konseptet er rett og slett at angriperne ikke har lov til å avslutte hvis en forsvarsspiller tar på dem før skuddet forlater hånden.

Først i spill 5 mot 3:

Så i spill 6 mot 4:

Tilpasset forsvar – mange valg

Her spiller vi med fire aktive forsvarsspillere som jobber fullt, med utgangspunkt fra 6 meter, og en mer passiv forsvarsspiller som har utgangspunkt på 9 meter.

Øvelsen starter med at midtre bakspiller utfordrer forbi forsvarsspilleren på 9 meter (og får lov til det). Deretter fritt spill med alle valg i 5 mot 4; gå selv; samspill med linje; spille mot venstre bakspiller (og så nye valg derfra); spille direkte til kanten; vende ball til høyre bakspiller.

Høyt press – tilpassede regler

Her spiller vi 4 mot 4 i et område som er avgrenset i dybden, men ikke i bredden. De som angriper må spille minst fem pasninger i laget før de får lov å avslutte.

Denne tilpasningen gir forsvaret anledning til å legge høyt press fra start, uten risiko.

Tilpass område, antall spillere og regler etter hensikten med treningen.

• Flere spillere gir større kompleksitet. Færre spillere gir mindre kompleksitet og tydeligere situasjoner.
• Større plass gjør det lettere å angripe. Mindre plass gjør det vanskeligere.
• Å spille med et maksimalt antall pasninger før avslutning, i stedet for et visst antall pasninger man må ta før avslutning, vil endre på hvilke situasjoner som oppstår.
• Å spille uten stuss, men også uten at forsvaret får ta kroppskontakt, kan være en annen måte å skru på reglene for å få frem andre typer situasjoner i spillet.

Her en variasjon der to frikast i samme angrep gir tapt ball. Dette for å motivere til et enda mer aggressivt og aktivt forsvarsspill.

Utgruppert forsvar – høyt press – stor kompleksitet

I den øvelsen legger vi inn noen forutsetninger som gjør det vanskeligere å spille angrep, og samtidig noen andre forutsetninger som gjør det litt lettere ...

• Det som gjør det vanskeligere: Vi spiller med seks angrepsspillere mot syv forsvarsspillere.
  • Fire forsvarsspillere med utgangspunkt på rundt 6 meter.
  • Tre forsvarsspillere med utgangspunkt utenfor 9 meter.
  • Fritt spill.
• Det som gjør det litt lettere: De tre forsvarsspillerne som starter utenfor 9 meter har en vest i hver hånd (tennisballer fungerer også utmerket). De spiller fullt forsvar, men kan jo da ikke bruke hendene på vanlig måte (så det blir for eksempel vanskelig å låse ned og lage frikast).
  • Vil man gjøre betingelsene lettere eller vanskeligere for angrepsspillere så justerer man på forutsetningene for forsvarspillerne. For eksempel ved at flere eller færre har noen form for begrensning. Eller gjennom å gjøre begrensningene lettere eller vanskeligere.